SEND INN INNLEGG
12. mars: En alvorspreget Erna
...
12. mars: En alvorspreget Erna Solberg tok omsider i roret og fortalte oss at nå er det alvor, en krig vi samlet må vinne, koste hva det koste vil. Helseminister Bent Høie (H), helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg var også til stede. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
debatt
Fiskeren Markus og koronakrisen
Del
Mens Markus hadde funnet sin gudstro i naturen, hadde det moderne mennesket trodd at teknologien og sosiale medier kunne løse alle problemer uten Gud. Så galt kan man ta.

I 1918 kom Gabriel Scott ut med praktverket Kilden om livet til fiskeren Markus. En hyllest til livet og Guds skaperverk. Boken er samfunnskritisk med avvisning av fremtidstro og teknikk. Det er i naturen at Markus møter godhet og kjærlighet, og hvor Gud åpenbarer seg, ikke gjennom menneskene.

Boken kom ut på et tidspunkt da første verdenskrig gikk mot slutten, en håpløs krig som aldri skulle ha startet. Som nøytralt land var det gode tider for eksportindustrien i Norge. Fraktinntektene innen skipsfarten var rekordhøye noe som redere tjente på. Også skog og landbruksprodukter var det god avsetning for. Hvor lenge skulle Adam være i Paradis?

Midt i jubelen sto spanskesyken til som en tragedie for mennesker over store deler av verden. Anslagene et at spanskesyken drepte opp mot 100 millioner mennesker i årene fra 1918 til 1920 – langt høyere enn tapene under svartedauden.

Det var spesielt produktive og fruktbare mennesker mellom 20 og 40 år som ble rammet, den kom på et tidspunkt da tuberkulosen herjet store deler av verden. På toppen kom matrasjonering fra første verdenskrig som gjorde mennesker mottakelig for sykdommer.

Spanskesyken er for øvrig en lite presis betegnelse. Spania var nøytralt under første verdenskrig. Landet hadde en fri presse sammenliknet med krigførende land som naturlig nok var underlagt militær sensur. I mai 1918 rammet sykdommen Spania da kong Alfons XIII var blant de første som ble smittet. Derfor navnet.

I begynnelsen av mars 1918 ble det første offeret registrert i en militærleir i Kansas i USA. Med troppeforsendelser fra USA til Europa spredte sykdommen seg raskt. Når mer enn 200.000 menn flytter på seg sjøveis, mens et virus er under oppreisning, blir det problemer. Alle de krigførende parter ble rammet av sykdommen.

Spanskesyken kom våren 1918, var verst høsten 1918 og avtok frem mot sommeren 1919. Vi ser samme tendens med koronakrisen. De som trodde vi hadde kontroll på vårparten tok feil. Sommeren har vist at det kommer en ny bølge med munnbind og hjemmekontor. Utenlandsreiser vil bli sterkt regulert. Vi er langt fra i mål. Krigen er kanskje i den innledende fasen?

Til Norge kom smitten vestfra, som svartedauden, med handelen med Storbritannia som en mulig årsak. I grove trekk fulgte sykdommen kommunikasjonslinjene, med skipsfarten, jernbanen og veiene. I begynnelsen av april ble de første sporadiske tilfellene av sykdommene meldt. Etter hvert skulle Kristiania (Oslo) bli verst rammet med juli 1918 som en kraftig forverring av situasjonen. Høsten skulle bli blytung før det verste ga seg våren 1919.

Fra myndighetenes side oppfordret man folk til ikke å spytte på gaten, holde seg for nese og munn når man hostet eller nøs. Man ble bedt om å holde seg borte fra store folkemøter. Flere steder ble skoler stengt for å unngå spredning. De kommunale sykekasser økte sterkt under epidemien, staten dekket noe av ekstrautgiftene, men kommunene bar den største byrden i en tid da tuberkulosen gjorde at helsevesenet alt var overbelastet.

Den økonomiske krisen i Norge skulle vare helt fra 1920 til 1935. Eksportinntektene sviktet. Arbeidsledigheten steg. Alle næringer var berørt. Arbeidskonflikter ble vanlige. Uten tillit og samarbeid stopper alt opp. Norge falt ned i den dypeste nød.

Konjunkturene snudde rundt 1935. Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden kom frem til lønnsoppgjør som skulle skape et grunnlag for forutsigbarhet frem til i dag. Arbeiderpartiet og Bondepartiet (nå Senterpartiet), de to rivalene, kom frem til et kriseforlik samme år. Det har vært godt for økonomien og skapte en anstendighet i arbeidslivet. Imponerende godt jobbet. Tusen takk.

Om hundre år er allting glemt blir det hevdet. Jeg er sterkt uenig i et slikt utsagn. Vi skal lære av historien og spesielt lytte varsomt til en hedersmann som Markus som kunne gi oss noen Pauli ord når fortvilelsen kommer og rett og slett ikke vet hva vi skal gjøre.

Det skulle gå 101 år før korona brøt ut i desember 2019, som følge av kontakt mellom ville dyr og mennesker i en storby i Kina. I løpet av 2020 skulle viruset spre seg til alle verdenshjørner i rekordfart, langt verre enn sars, fugleinfluensa og ebola. I den globale verden satt vi plutselig i samme båt. Det var ingensteds å flytte til.

Det er de over 65 år med et sykdomsbilde før korona som ble mest utsatt. Fattige mennesker som lever trangt er utsatt, også de som har mye kontakt i yrkeslivet som butikkansatte og ansatte ved hoteller og restauranter. De med høyere utdannede, bedre lønn med bedrede boligforhold er gjennomgående mindre utsatt, ofte med hjemmekontor i disse urolige tider. Vi måtte holde avstand – var det en eller to meter?

Store forsamlinger måtte vi holde oss unna. Kirker, offentlige kontorer og skoler ble stengt. Det samme med biblioteker og deler av offentlig kommunikasjon som for eksempel tog og buss blir enda mindre tilgjengelige for folk som ikke kan eller vil kjøre bil. De er de ressurssvake som taper igjen.

Mens Markus hadde funnet sin gudstro i naturen hadde det moderne mennesket trodd at teknologien og sosiale medier kunne løse alle problemer uten Gud. Så galt kan man ta. Når til og med siste mobil blir viktigere enn den gode praten med kjæresten over mer enn 30 år (eller var det 60 år?) har spesielt vi menn over 50 mye å lære.

Den personlige og åpne kommunikasjonen fungerte i de gamle bonde- og kystsamfunnene. Den fungerer igjen, som enhver person som har vært ute i en vinternatt vet. Er man i tvil er det bare å lese i Kilden, boken om håpet og optimisme, med Gud og Markus som veivisere.

Norge skulle selvsagt ikke slippe unna koronaviruset. 12. mars 2020 stengte regjeringen landet. En alvorspreget Erna Solberg tok omsider i roret og fortalte oss at nå er det alvor, en krig vi samlet må vinne, koste hva det koste vil. Solberg hadde tatt på seg rollen som morsmoder, en rolle hun kler godt, akkurat som Gro Harlem Brundtland gjorde. Nordmenn viste seg moden for oppgaven. Et disiplinert folk skjønte at her er det bare å innordne seg og følge rådene fra regjeringen, til kollektivets beste, ikke ens eget velbehag.

Den økonomiske nedgangen rammet Norge hardt og brutalt. Børs krakket mandag 9. mars 2020 vil for alltid bli stående som en mørk dag i finansmarkedet kombinert med et kraftig fall i oljeprisene. USA og EU området var i vanskeligheter med konkurser over en lav sko. Asia skulle igjen markere seg som delen av verden hvor nyskapning og ny produktutvikling finner sted. Kina tar gradvis over kontrollen i verdensøkonomien hvis vi liker det eller ikke, USA kommer til å bli den store taperen.

Så skulle man tro at det ordner seg til slutt for dette lille landet langt mot nord? Det gjør det selvsagt ikke. Det er bare å arbeide og be, den gamle suksessformelen formulert i tidlig kristen tid.

Bortskjemte nordmenn synes synd på seg fordi de ikke kan dra på utlandsferie under koronakrisen. Påsketuren til fjells og i sjøen røk til påske. Stakkars nordmenn. Hva er det neste? Fikk man ikke tak i den beste klippfisken på Bryggen i Bergen? Hvor er bakkekontakten og hvor er behovet for nære relasjoner som vi alle er avhengige av med fiskeren Markus som veiviser.

Et historieløst og kunnskapsløst folk burde lese mer historie og poesi, sammen med Bibelen og Kilden, før selvopptattheten tar oss til nye materielle høyder uten innhold. Selv tror jeg koronakrisen kan lære oss å omgås hverandre. Selv hadde jeg sett at en skikkelig økonomisk nedgang kunne komme, for å få befolkningen ned på jorden. Åndelige verdier kunne igjen komme på moten i en tid når Gud er viktigere enn noensinne.

debatt,gudstro,gabriel scott,skaperverket,spania,markus,oljepris,bibelen,carsten m. syvertsen