UTVIKLING: Derfor anbefaler vi Norge å bruke sin nye rolle i Sikkerhetsrådet til aktivt å fremme en løsningsorientert diskusjon om utviklingen i Sahel-regionen, skriver Kristine Storesletten Sødal. På bildet ser vi Norges FN-ambassadør Mona Juul.

Den mest konfliktfylte regionen

Sahel-beltet, det tørre savanneområdet sør for Saharaørkenen, omtales ofte som verdens mest konfliktfylte og neglisjerte region. Det er ikke uten grunn. 

Strømmestiftelsen har i mange år jobbet i landene Mali, Burkina Faso og Niger. Med fokus på utdanning, samarbeider vi tett med lokale organisasjoner og utdanningsmyndighetene i både Mali, Burkina Faso og Niger.

Konteksten i disse landene har endret seg betydelig de senere årene – med en ekstra negativ utvikling det siste året. Vi er sterkt bekymret for den økende voldsspiralen og de forferdelige konsekvensene dette har for befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I en slik setting er det lett å føle seg maktesløs. Vi kan hjelpe lokalsamfunn til å ta grep, jobbe med de underliggende årsakene til fattigdom ved å sikre økt tilgang til utdanning og gode verktøy for å skaffe seg et levebrød og en jobb å gå til.

Vi tilpasser våre program til å arbeide i kriser og usikkerhet. Men et stort hinder for at mennesker kommer seg varig ut av fattigdom ligger og truer i bakgrunnen.

Sammen med klimaendringer – og nå også konsekvensene vi vil se av koronakrisen - utgjør voldelige konflikter og politisk uro et av de største hindrene for å utrydde ekstrem fattigdom i verden.

Når Norge nå har fått plass i FNs sikkerhetsråd de neste to årene, er det klart at norske bistandsaktører også kommer med store forventninger.

Vi er ofte ute og oppfordrer Norge til å ta en lederrolle, påvirke det internasjonale samfunnet i riktig retning ved å prioritere for eksempel utdanning og andre spesifikke saker. Dette er vår vaktbikkjerolle, samt en viktig vei inn til internasjonal politikk.

En plass i Sikkerhetsrådet, som er FNs mektigste organ, er en unik mulighet for Norge til å påvirke verden i riktig retning fra øverste hold. Det er også et av de mest krevende oppdragene i internasjonal politikk.

Årsakene til fattigdom er komplekse og handler gjerne om et samspill av både sosiale, politiske og økonomiske faktorer. Dette gjør det utfordrende å bekjempe fattigdom. Vi står midt i en koronakrise i verden, hvor global fattigdom øker for første gang siden 1990-tallet.

Samtidig melder FNs høykommissær for flyktninger om rekordmange mennesker på flukt fra krig og konflikt. Dette ser vi tydelig i Sahel, hvor også klimaendringene truer og bygger opp konflikten. De sårbare landene har nå blitt enda mer sårbare.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Derfor anbefaler vi Norge å bruke sin nye rolle i Sikkerhetsrådet til aktivt å fremme en løsningsorientert diskusjon om utviklingen i Sahel-regionen. Sikkerhetssituasjonen og de humanitære lidelsene, spesielt i Burkina Faso, har forverret seg.

Ettersom utviklingen i disse tre landene påvirker hverandre, vil vi anbefale at Norge særlig øker sitt engasjement i Burkina Faso også i det langsiktige arbeidet i regionen.

De store sikkerhetsutfordringene i verden handler i bunn og grunn om ulikhet og fattigdom. Å nå bærekraftsmålene innen 2030 skal være en viktig del av Norges internasjonale innsats de kommende årene, og da må vi tilrettelegge for at folk kommer ut av fattigdom.

Norges posisjon i Sikkerhetsrådet kan styrke sjansen for å påvirke verden i riktig retning. Vi må bruke disse to årene godt – og ta det med oss videre frem mot 2030.