Koronaepidemien gir utdanningskrise

I en tid hvor verden hadde kommet så langt i å sikre flere jenter og gutter utdanning enn noen gang, er dette svært urovekkende.

For en ukes tid siden fikk jeg tilsendt et bilde fra en av mine kollegaer i Mali. Bildet viser 12 år gamle Fanny som sitter på et lite teppe hjemme i jordhytta i landsbyen hun bor i og repeterer skoleoppgaver.

Hun har på seg munnbind, antagelig på grunn av besøket fra en av våre partnere, og foran ligger skolebøker i fransk og matte. Til daglig er hun elev ved en av våre Speed Schools, hurtigskole for barn som har gått glipp av skolegang. Nå er skolen stengt på ubestemt tid.

Bildet var så beskrivende, både for tiden vi er inne i, for kontrastene og de enorme ulikhetene i verden som kommer enda mer på overflaten i denne krisen. Det viser så tydelig både sårbarheten, viljen og motivasjonen som er så godt å se hos en skoleelev.

Antagelig har Fanny liten tid til å sitte for seg selv og gjøre skoleoppgaver. For en jente på hennes alder er det mange oppgaver som er forventet. Hun må hjelpe til hjemme, passe søsken og sikre familien levebrød i en tid med mangel på både arbeid og mat.

Mens vi her hjemme har gode digitale løsninger for hjemmeundervisning og daglig oppfølging fra skolen, er dette rent praktisk umulig å overføre til Fannys hverdag.

Foreldrene har kanskje heller ikke gått på skolen selv, og bevissthet rundt viktigheten av utdanning er varierende og dermed også en større utfordring når skolene er stengt. Risikoen for at mange faller fra for godt øker nå for hver dag.

Stengte skoler er imidlertid ikke nytt for Fanny og hennes medelever. Før koronakrisen var over åtte millioner barn mellom 6 og 14 år ute av skolen i Burkina Faso, Mali og Niger som følge av økt uro og konflikt i landene.

Ifølge en rapport fra UNICEF representerer det 44 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. I en slik setting har vi allerede sett at Strømmestiftelsens Speed School program kan fungere godt.

Forskjellen nå er at koronakrisen har kommet på toppen av alt annet. I en tid hvor verden hadde kommet så langt i å sikre flere jenter og gutter utdanning enn noen gang, er dette svært urovekkende.

Nå jobber vi det vi kan for å hindre et tilbakeslag blant Speed School-elevene. De har fått lekseoppgaver de kan jobbe med hjemmefra og levere til læreren, og lærerne planlegger en revidert undervisningsplan for resten av skoleåret, dersom skolene snart kan åpne igjen.

De ser også på muligheten for radioundervisning, og for å få bestått skoleåret ved å endre kravet til antall undervisningstimer. Det vil for eksempel gjøre at en skoleelev som Fanny kan få godkjent sitt år på Speed School og fortsette videre i offentlig skole til høsten etter planen.

Likevel, disse løsningene kan ikke erstatte en fullverdig skolehverdag i klasserommet. Og som vi alle vet, kan skolen være en viktig arena for sårbare barn også sett fra psykososiale behov. Nå er denne arenaen helt borte. Imens øker vold i hjemmene, noe vi får rapporter om i alle landene vi jobber i. Flere frykter også økt barnearbeid.

Fanny og hennes familie representerer de aller mest sårbare i denne krisen: Dem som faller utenfor, som mangler krisepakker, dagpenger og støtten vi tar for gitt i Norge.

I en tid med store behov for umiddelbar humanitær bistand, må vi ikke glemme viktigheten av det langsiktige arbeidet med å styrke menneskers evne til å komme seg ut av fattigdom. Utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe fattigdom og må prioriteres – ikke minst i krisetider.

Vi er glade for at revidert nasjonalbudsjett for 2020 opprettholder nivået i bistandsbudsjettet. Deler av utdanningsbistanden har blitt kuttet, først og fremst knyttet til prosjekter som ikke kan gjennomføres på grunn av koronakrisen.

Nå blir det viktig å sikre at kutt i utdanningsbistand ikke blir langvarig, og i tillegg presse på for å hindre at sårbare land må kutte i egne utdanningsbudsjetter som følge av koronakrisen. Slik kan vi bidra til at Fanny og hennes medelever får en god framtid.