Kan koronaviruset bidra til mer samarbeid i Midtøsten?

Kan koronaepidemien bidra til å åpne nye samarbeidsmuligheter mellom nabolandene i Midtøsten fordi man trenger noen felles løsninger for å slå tilbake pandemien?

Koronaviruset setter sitt preg på hele Midtøsten, så vel som i resten av verden. Den tvinger statene i Midtøsten til å forberede seg på en mulig kollaps ikke bare på folkehelseområdet, men også med hensyn til regimenes mulighet til å overleve.

Regionen sliter allerede i dag med store væpnede konflikter, sosial omveltning og alvorlig økonomisk nød. Antall smittede er også i denne regionen langt flere enn det som er rapportert. Hvert regime søker å dempe koronaens konsekvenser, og for øyeblikket ser det ut til at regjeringer høster støtte fra innbyggerne gjennom det arbeidet som gjøres.

Fortsatt kan regionen stå foran et ukontrollerbart utbrudd. Med høy befolkningstetthet i visse byer og de betydelige klyngene med flyktninger og fordrevne spredt over hele området kan situasjonen fort komme ut av kontroll.

Et ukontrollert utbrudd kan gi en dramatisk humanitær katastrofe og forverre dramatisk regionens problemer. Israel må forberede seg på muligheten for økt ustabilitet i forhold til sine naboland og på Vestbredden og Gaza.

På Vestbredden og Gaza har myndighetene i stor grad kopiert Israels tilnærming til å håndtere utbruddet, og innført alvorlige begrensninger i sitt forsøk på å bekjempe viruset.

På Vestbredden (2,5 millioner innbyggere) har de palestinske myndighetene iverksatt full isolering av de som er smittet. Israel har i samarbeid med de palestinske myndighetene utstedt arbeidstillatelser til palestinere på betingelse av at de forblir i Israel i to måneder for å forhindre viruset i å krysse territoriene.

Så langt har 50.000 palestinere akseptert tilbudet. Israel har også levert flere tusen korona-testsett til myndighetene på Vestbredden.

De forholdsvis rolige forholdene på Gaza de siste ukene har sammenheng med at Hamas har vært opptatt av å iverksette tiltak for å prøve å forhindre et utbrudd der. Det har vært to rapporterte smittetilfeller i Gaza.

Begge kommer fra krysning av grensa mot Egypt. Hamas har stengt skoler, åpnet provisoriske karanteneinnretninger og krevd at palestinere skulle returnere til stripen gjennom Rafah- og Erez-kryssene for å forbli i karantene i 14 dager. I mellomtiden har Israel lagt til rette for levering av 500 korona-testsett til myndighetene på Gaza.

En reduksjon i slike hjelpetiltak eller mer generelt i omfanget av samarbeidet rundt viruset vil øke sjansene for opptrapping eller til og med gjenopptakelse av masseprotestene langs grensegjerdet med Israel.

Midtøsten kan raskt oppleve alvorlige utbrudd av viruset, gitt befolkningstettheten og millioner av flyktninger spredt over hele regionen. Utbruddet kan føre til en alvorlig humanitær krise og forverre regionens sosiale og økonomiske problemer som allerede truer stabiliteten i mange av regionens regimer.

Den sentrale utfordringen for disse regimene vil sannsynligvis være nært knyttet til sammenbruddet av styresystemer dersom man ikke klarer å håndtere konsekvensene av å isolere viruset. Det kaoset som en slik situasjon kan skape vil raskt kunne bety sammenbrudd i flere av regimene i landene rundt Israel.

Statene som har vært preget av mer eller mindre sammenhengende væpnet konflikt før korona, har vært de som har hatt de dårligste forutsetningene for å slå ned eller begrense viruset.

Koronapandemiens inntog i hele regionen kan føre til at Israel blir bedt om å hjelpe til med å håndtere pandemien i en rekke stater. På kort sikt vil dette først og fremst være landområder som grenser til Israel, Vestbredden og Gaza. Fra begge disse områdene kan forverrede forhold til og med føre til at et stort antall mennesker søker innreise til Israel.

En rask og ukontrollert utvikling også i flere av nabostatene kan åpne opp for helt nye muligheter for samarbeid med land som sliter med å slå tilbake pandemien. Utfordringer som enkeltnasjoner ser at de ikke makter å håndtere selv, vil de være opptatt av å hente hjelp til å få løst.

Dette handler ikke bare om å være i stand til å gi befolkningen nødvendig helsehjelp i en akutt krise, men kan fort bli et spørsmål som blir nært knyttet til regimets mulighet til selv å overleve.

Klarer ikke regimet å håndtere koronakrisen, mister det også den tillit det har blant folket til å fortsette å styre landet. I arbeidet med å overleve politisk kan vegen til samarbeid med Israel framstå – tross alt – som en bedre veg for å overleve politisk enn alternativet om å la være.

Det vil derfor være avgjørende for Israel å arbeide videre med å få til et fruktbart samarbeid med de palestinske myndigheter, Egypt og Jordan rundt medisinsk kunnskap, levering av medisinsk utstyr og tilgjengelig behandling og grensestyring for å sikre fred og stabilitet i regionen.