Hvor er inspirasjonskildene for kirkelig lederskap?

Alle ledere har sine kilder som de henter inspirasjon fra. Slik også med kristne ledere.

Men hva er det som inspirerer? Og hva inspirerer mest?

Her er ingen entydige svar. Om mange hevder å være inspirert av Mesteren selv, er det likevel slik at våre ideer også er hentet fra den verden vi selv lever i og er preget av. Kristen ledelse vil alltid utøves i skjæringspunktet tekst og kontekst.

Det er viktig å identifisere våre dypeste drivkrefter og motivasjonsfaktorer. Gjør vi ikke det, vil vi neppe være i stand til å tjene verken Gud eller mennesker. Paulus fremhevet sin medarbeider Timoteus. «Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere», skriver han begeistret, men sukker samtidig oppgitt. «Alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak.»

Kristen ledelse er, som så mye annet, ofte «markedsdrevet». Aktører med store økonomiske muskler sprer sine ideer raskt og effektivt. Selv om den globale kirkes tyngdepunkt for lengst er forskjøvet, er trender og ideer fra den vestlige kristenhet fortsatt eksportvare med betydelig påvirkningskraft.

Det finnes mange eksempler på dette. Gode lokale musikktradisjoner erstattes av siste skrik innen vestlig «musikkindustri». Enkelte afrikanske pastorer forkynner en importert herlighetsteologi som slår godt an i møte med lokale folkereligiøse behov, men som likevel fremstår som en tragikomisk krysning av stand up og magi.

Kirkeveksteksperter presenterer også sitt budskap. Med fargesprakende layout og brukervennlig språk gir de oss lettvinte oppskrifter på voksende kirker og et blomstrende kristenliv.

Om ikke alle deler av norsk kristenliv er like sterkt preget av dette, tror jeg vi alle har noe å lære. De fleste av oss kan lett fremstå som religiøse kelnere som varter opp med det vi tror folk vil ha. Slike ledere blir lett populære, men for igjen å si som Paulus, «de er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak».

Vi trenger sårt motstemmer. Vi trenger å møte eksempler på autentisk trospraksis som kan utfordre oss. I en artikkel iJournal of Global Christianity (2019) skriver Brent l. Kipfer ransakende om«Overlooked Mentors: What Can Persecuted Christians Teach us about Leadership» - de oversette mentorene, om hva forfulgte kristne kan lære oss om ledelse.

Selv om en stor del av den globale kirke utøver sin tjeneste innenfor en forfølgelseskontekst, har dette i liten grad preget kirkelig ledelsesforskning, hevder Kipfer. Mange kristne og deres ledere opplever restriksjoner, motstand og vanskeligheter som vi i vår del av verden knapt er i nærheten av.

Dette er ikke et unntak. Disse kristne lever tettere på den historiske «normalsituasjonen» enn vi gjør. I likhet med de første kristne har de fått smake kristentroens omkostninger.

Kipfer forsøker på ingen måte å idyllisere deres hverdag, for det er all grunn til å bekjempe den urett de lider. Disse kristne kan likevel gjennom sine erfaringer lære oss mye om hva ledelse, tro og disippelskap er.

Av positive erfaringer hører vi om åndelig vekst blant kristne, økt forpliktelse på å være en Jesu etterfølger, sterk tillit til den Hellige ånds gjerning, et rikt bønneliv og en erfaring av Gud nåde og kraft som fører til at de viser praktisk kjærlighet både til sine trossøsken og forfølgere.

Selv kristendommens kritikere og motstandere viser interesse og respekt når de ser de troendes vilje til å holde fast på sin kristne bekjennelse under press. Motstand fører også til redusert nominalisme; man ser hvem som faktisk ønsker å være kristen eller ikke.

Så har medaljen også sin bakside, som heller ikke Kipfer underslår. Lidelse eller forfølgelse er aldri idyll. Likevel kan de forfulgtes dypt kjøpte erfaringer utfordre oss til nødvendig endring. Med henvisning til den anerkjente ledelsesforskeren Robert E. Quinn ved University of Michigan utfordres følgende «vanlige» holdninger blant ledere:

-Det komfortsentrerte - som forutsetter at ethvert problem kan «løses» -Deteksternt regisserte - som innebærer at vi lar eksternt press styre oss -Det selvfokuserte - som fører til at vi setter egne interesser og behov foran andres -Det «innenfrastengte» - som ser bort fra informasjon og tilbakemeldinger som antyder behov for endring

På samme måte som Dietrich Boenhoeffers forfatterskap, utfordrer dagens forfulgte kristneoss på hva det koster å være kristen leder og disippel i vår tid.