SEND INN INNLEGG
DEBATT: «Abortloven er bestemt
...
DEBATT: «Abortloven er bestemt av tenkesettet i det moderne liberale demokratiet. Frihet eller individuell «selvbestemmelse» er lovens bærende ideologiske prinsipp. Den virkeligheten kvinnen står overfor, er fosteret i hennes egen kropp», skriver Bernt Oftestad. Bildet viser Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
debatt
Biskoper om abortloven
Del
Biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke har reagert svært negativt på Dagens skarpe kritikk av Bispemøtets holdning til abortloven (Dagen 03.03).

Redaktør Selbekk ble som mange andre dypt skuffet over Bispemøtets uttalelse i 2019, som i realiteten støttet abortloven (Dagen 02.03). Biskop Nordhaug gjentar nå et poeng fra Bispemøtet uttalelse den gang:

«Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang.» Bispemøtet begrunnet det med at legalisering «fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner.» Men i 2019 hevdet Bispemøtet også at «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Og «menneskeverdet er gitt av Gud.»

Disse formuleringer synes å reflektere et kristent menneskesyn. Men de fortoner seg annerledes når man tar for seg konteksten de står i. Bispemøtet har vist til at i Norge blir lover fastsatt ved «demokratiske prosesser», og slik er også loven som gir rett til fri abort inntil 12. uke, blitt til. Men Bispemøtets «fokus» var ikke å «reise spørsmål om lovens berettigelse, (...).» Man ville her ikke ta opp om abortloven er etisk holdbar, heller ikke ut fra det etiske prinsipp som Bispemøtet selv har formulert: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.»

Siden loven er blitt til ved en «demokratisk prosess», er altså dens legalitet forankret i en «rett» politisk prosedyre. Det kan virke som dette er tilstrekkelig for Bispemøtet. Om det er slik, vil det bety at en kritisk vurdering av lovens innhold og konsekvenser er utelukket også for Bispemøtet. Dette er et kjent landskap for lutherske teologer. Kirker har tidligere på 1930-tallet tilkjente staten og dens lovgivning en såkalt «Eigengesetzlichhkit»/suverenitet, som beskyttet mot ideologisk og teologisk kritikk. Men Bispemøtet anvender begrepet «verdi».

Hvordan forstås «verdi» i en politisk-demokratisk kontekst? Abortloven er bestemt av tenkesettet i det moderne liberale demokratiet. Frihet eller individuell «selvbestemmelse» er lovens bærende ideologiske prinsipp. Den virkeligheten kvinnen står overfor, er fosteret i hennes egen kropp. Det er ikke henne selv, men en annen som samtidig er totalt avhengig av henne for å kunne leve opp. Loven skal sikre at hun har frihet til å forholde seg til denne virkeligheten ut fra egen vurdering.

Her gis frihet til valg av «verdiperspektiv» på fosteret. Det kan for eksempel bedømmes som en del av kvinnenes kropp, en forestilling som var og er grunnleggende for dem som støtter fri abort. Friheten til å følge egne verdier, innbefatter altså frihet til å bestemme hva fosteret (altså hva et menneskeliv) virkelig er , og så ta konsekvensene av det.

Men hva er egentlig fosteret? Fri-abortloven lar realitetsspørsmålet stå åpent. Det vil si at man kan sette den «merkelappen» man vil på dette biologiske objektet i mors mave. Kalles det en kroppsdel, blir abort ikke noe annet enn å ta vekk en tå eller blindtarmen. Man kan velge å avslutte dets liv fordi det hindrer den individuelle frihet nå og i fremtiden for den voksne som bærer det. Man fastholder at fosteret er et menneskelig liv, men tilkjenner den voksne retten til å ta det, fordi voksent liv har retten til liv.

Om fosteret har en slik rett, er den ikke ubetinget, den kan derfor legges til side om andre hensyn krever det. Velferdsstaten vil sikre at det skjer på en trygg måte, det vil si at fosteret dør, mens kvinner får leve videre. Det er dette Bispemøtet gav sin tilslutning ved å gå inn for «legal adgang» til abort.

halvor nordhaug,vebjørn selbekk,bispemøtet,abortloven,menneskesyn