Beskytt kvinners trosfrihet

Kristne og hinduistiske skolejenter som kidnappes, tvangskonverteres og tvangsgiftes til et slaverilignende liv hos muslimske menn i Pakistan, vet alt om hvordan det er å være dobbelt forfulgt – for sin tro og sitt kjønn.

Både sekulære feminister og konservative religiøse ledere har ofte fremhevet at kvinners likestilling og trosfriheten kolliderer. De har sett på hverandre som fiender. Men et langt større problem er at de to rettighetene brytes samtidig – gjennom lovverk, rettssystem, kulturelle normer, religiøse doktriner eller ekstremisters herjinger.

Det finnes forskning som viser at det i flere land er en sterk forbindelse mellom store restriksjoner på religion og svak likestilling. Jenter er ofte forfulgt både for sitt kjønn og sin tro. Det viser et viktig arbeid vi i Stefanusalliansen det siste året har fått være med på.

Vi har, sammen med Dansk institutt for menneskerettigheter, ledet et prosjekt om kvinners rettigheter og trosfrihet. Nå er rapporten «Promoting freedom of religion and belief and gender equality» – om bærekraftsmålene rett til helse, utdanning og juridiske rettigheter – klar. Senere kommer en rapport om klima. Prosjektet er finansiert av det norske og danske utenriksdepartementet og er gjort i samarbeid med FN.

Rapporten er akkurat offentliggjort. Den skulle blitt lansert i dag i tilknytning til en sesjon i FNs menneskerettighetsråd i Geneve og neste uke i New York. På grunn av koronaviruset har FN avlyst en rekke arrangementer, så presentasjonen er dessverre utsatt.

Men den store bekymringen som rapporten handler om, blir ikke borte. I Nigeria kjemper den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram mot utdanning som de ser på som en synd, ved å kidnappe jenter, de fleste kristne.

Leah Sharibu var 14 da hun og 109 andre ble kidnappet i februar 2018. Leah er den eneste av disse som fortsatt er gissel – hun nektet å oppgi sin kristne tro. Svært mange andre skolejenter er kidnappet og bortført.

Skolene brukes i en rekke land for å undertrykke både religiøse minoriteter og kvinner. Vi kommer tett på dette gjennom våre partnere i en rekke land, som Pakistan og Iran.

IS sine bestialske herjinger mot jesidier og kristne i Irak viser behovet for et nytt skolepensum der kulturelle, religiøse og kjønnsbaserte stereotypier fjernes. Vi må hindre at voldelige krefter på nytt fyrer opp under latente, diskriminerende og hatefulle forestillinger om minoriteter, spredt gjennom skoler.

Utdanningen av lærere til skoleverket og de religiøse utdanningsinstitusjonene må forbedres slik at vi får fjernet diskriminering på grunn av tro eller kjønn.

I Irak lager Stefanusalliansens partnerorganisasjon Masarat læremateriell der religiøse minoriteter selv presenterer sin tro. Materiellet skal brukes på kurs for lærerstudenter, imamer og mediefolk.

I Libanon har vår partner Adyan – startet av kristne og muslimer sammen – arbeidet målbevisst og vellykket på dette feltet etter tett dialog med religiøse ledere.

Vi Stefanusalliansen bygger opp prosjekter der vi støtter advokater som tar saker om trosfrihet for retten. I Russland vant slike advokater i november frem da Russlands øverste domstol fastslo at det er lov å bruke private hjem til gudstjenester, noe ikke minst mange pinsevenner og baptister er blitt bøtelagt for å ha gjort.

Rapporten fremhever behovet for å gå rettens vei også i saker som gjelder brudd både på trosfrihet og kvinners rettigheter. Vi må forvente motstand, uten at vi skal gi opp.

Stefanusalliansen støttet gjennom vår pakistanske partner Asia Bibi med advokat – hun ble frikjent og satt fri etter å ha vært dødsdømt for blasfemi i åtte år.

Trosfriheten beskytter mennesker, ikke religioner og institusjoner. Religionsfriheten kan ikke brukes for eksempelvis å legitimere kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap.

For å få bukt med slike helseskadelige praksiser må de som kjemper for kvinners rettigheter, arbeide sammen med religiøse ledere og overbevise om behovet for endring.

I Libanon arbeider vår partner Adyan for å få gjort om på religiøst basert familielovgivning. De vet at den eneste måten å få gjort noe med diskriminerende lover, som rammer kvinner og barn hardest, og de religiøse domstolenes stilling, er å arbeide sammen med – ikke mot – religiøse ledere.

Religion kan være viktig som mobilisering i kampen for ikke-diskriminering. Historisk har noen av de sterkeste advokatene for rettferdighet vært religiøse aktører.

Det er mange grunner til å intensivere kampen for kvinners rettigheter og for trosfriheten. Og det er viktig å gjøre det samtidig.