Hvilke argumenter tjener abortsaken?
Spørsmål knyttet til abort er et godt eksempel der de praktisk politiske standpunkter ofte er forbundet med religiøse begrunnelser.
Etter utdelingen av Livsvernprisen tidligere denne måneden har flere etterspurt en tydeligere kristen argumentasjon i abortsaken.
Denne viktige debatten dukker av og til opp i møte med verdispørsmål, og debatten tjener på å skille mellom to spørsmål: Er religiøse argumenter legitime, og tjener religiøse argumenter saken?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I desember 2013 ble jeg intervjuet av en journalist fra NRK som ville ha en kommentar til reservasjonsretten for fastleger. Gjennom hele intervjuet forsøkte jeg å vektlegge de overordnede, prinsipielle argumentene for samvittighetsfrihet i viktige verdispørsmål. Samvittighetsfriheten er et gode, og vi trenger leger som har et reflektert syn i vanskelige verdisaker.
Journalisten, som jeg opplevde hadde en egen agenda, valgte stort sett ikke å sitere meg på disse poengene, men gjorde til en hovedsak at kristne opplever seg som en minoritet.
Intervjuet ble en del av overskriften «kristenfolket mobiliserte før aborthøring» og havnet på forsiden av nrk.no. Dette til tross for at vårt engasjement ikke hadde en kristen agenda, men ønsket å bringe inn prinsipielle argumenter i debatten. Dette har jeg opplevd flere ganger.
Flere redaktører, ikke minst Knut Olav Åmås i sin tid som debattredaktør i Aftenposten, oppfordret fortjenstfullt kristne og andre religiøse stemmer til å engasjere seg i samfunnsdebatten.
Men jeg må si jeg forstår godt at en del trekker seg når erfaringen er at man av enkelte journalister og medier blir mistrodd for å ha en skjult agenda bare fordi man er religiøs. I boken Guds lobby fra 2015 sammenliknet religionshistoriker Ingrid Vik kristne samfunnsdebattanter i Norge med IS´ fremrykning i Midtøsten. Da frister det ikke akkurat å delta i debatten.
På den annen side må selvsagt kristne som engasjerer seg i samfunnsdebatten forholde seg til de samme spillereglene som alle andre. Dårlige argumenter vil bli imøtegått (gode også forresten), faktaene vil bli sjekket og man må regne med negativ respons i kommentarfelt og sosiale medier.
Dette kan vi beklage, men det er den nye mediehverdagen. Dessuten er det viktig at man er ærlig om hva man mener. Et forsøk på bortforklaring fordi man vil fremstå mer spiselig enn man er i det aktuelle samfunnsklimaet, vil oppleves som lite redelig.
Noe helt annet er likevel å bruke det man for enkelthets skyld kan kalle allmenne argumenter eller fellesspråk for å bli forstått. Da er vi inne på det filosofen John Rawls kaller for «overlappende konsensus». Hans prosjekt er å finne en felles plattform for sameksistens i et pluralistisk samfunn der religiøse argumenter ikke lenger binder oss sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi trenger ifølge Rawls ikke å dele samme virkelighetsoppfatning for å kunne dele noen felles verdier. For Rawls koker det i stor grad ned til idealet om rettferdig fordeling, men jeg mener at vi kan bruke hans ideer også om andre verdispørsmål.
Spørsmål knyttet til abort er et godt eksempel der de praktisk politiske standpunkter ofte er forbundet med religiøse begrunnelser. Forståelsen av at livet har krav på vern fra befruktningen kan ikke bevises (noe heller ikke andre moralske normer kan); det må på en eller annen måte begrunnes i en oppfatning av hvordan livet henger sammen.
Det finnes mange ateister eller sekulære som er mot abort, men de begrunner dette naturlig nok annerledes enn at Gud har skapt mennesket med en iboende verdi. Aktiv dødshjelp er et annet tema hvor kristne, andre religiøse og sekulære humanister kan finne hverandre, men med ulike dypere begrunnelser for sitt menneskesyn.
Er det dermed illegitimt å benytte seg av religiøse argumenter? Absolutt ikke. Vår tids kanskje ledende filosof, nemlig Jürgen Habermas, er blant dem som har etterlyst religiøse stemmer og mener disse er viktige for den offentlige samtalen.
Spørsmålet er hva som tjener saken. Og så lenge det finnes stemmer som deler viktige verdistandpunkter – uavhengig av livssyn – mener jeg at vi har alt å tjene på å stå sammen i kampen for menneskeverd og likeverd.
