Bistand og business gir bærekraftig utvikling

Å få seg en jobb. Å sikre seg en fast inntekt som sørger for mat på bordet og nye muligheter i livet. Dette står øverst på ønskelista til de aller fleste fattige mennesker vi møter i vårt arbeid. Derfor kan og bør norsk bistand i større grad bidra til jobbskaping.

Bistand handler ikke bare om å gi penger til de fattige. Det handler om å gi muligheter til at folk selv kan arbeide seg ut av fattigdommen. Det handler om å skape jobber.

Økt vekst og nye arbeidsplasser krever investeringer, enten det gjelder landbruk, industri, tjenesteytende sektor eller teknologi. Noen land har vært dyktige, og de har kommet seg ut av fattigdommen gjennom å tiltrekke seg investeringer.

Andre henger etter og klarer ikke å tiltrekke seg de nødvendige investeringene som kan skape jobbene. Dette gjelder spesielt de fattigste landene, og særskilt Afrika sør for Sahara.

Norsk innsats for næringsutvikling har to mål: 1) Å redusere flaskehalser og bidra til forbedringer i investeringsklima i mottakerlandet, og 2) å bidra med risikoavlastning til private aktører som vurderer å gå inn for å etablere nye arbeidsplasser.

Små og mellomstore bedrifter er særlig viktig for å skape jobber. Og bønder, kvinnelige entreprenører og ungdom er sentrale målgrupper. Disse gruppene utgjør hovedtyngden av befolkningen, men mottar en veldig liten andel av private lån og investeringer.

Mange av bistandsorganisasjonene jobber med nettopp disse gruppene, men ikke nødvendigvis med prosjekter som bidrar til flere jobber. Her finnes et potensial for økt innsats.

Derfor relanserer vi ordningen «strategiske partnerskap» mellom bistandsorganisasjoner og næringslivet. Ordningen gjør det mulig for norske og utenlandske bedrifter og institusjoner å bidra til bedre rammevilkår i prioriterte sektorer.

Det er ofte større og mindre flaskehalser i økonomiene i utviklingsland. Alle vet at dersom flaskehalsene blir for mange, lykkes ikke butikken. Det gjelder både kiosken på hjørnet og de store selskapene. Tiltakene må ha en praktisk betydning. Derfor er det viktig at bedriftene også er med i partnerskapene.

Noen eksempler på slike partnerskap er Yara og Utviklingsfondet, som har etablert en yrkesfaglig skole i Etiopia. Denne bidrar med nødvendig faglært arbeidskraft.

Utviklingsfondet har i Etiopia et prosjekt med selskapet Joytech, som bidrar med stiklinger av høy kvalitet til 3000 småbønder. Caritas og Yara har et liknende prosjekt i Colombia, rettet mot kaffebønder. Plan Norge og bedriften KK Fresh har et verdikjedeprogram i Uganda som forbedrer chili-verdikjeden, og bidrar til økte inntekter for ca 10,000 småbønder.

Norads støtte i slike programmer fører ofte til at den private aktøren er villig til å gjennomføre nødvendige infrastrukturinvesteringer. Resultatene er lovende, og nå må vi satse enda mer på inntektsgenererende prosjekter.

Det er også etablert «inkubatorer» og «akseleratorer» i en rekke afrikanske land og i Latin-Amerika. Dette er ressurssentre som bidrar med veiledning, opplæring, nettverksbygging og såkorns-kapital til start-up-bedrifter. Disse bedriftene er som regel etablert av ungdom som ikke har tilgang til den type kompetanse og kapital andre plasser.

I fravær av formelle arbeidsplasser er det viktig å skape arenaer som gjør det mulig for ungdom å realisere sine entreprenørambisjoner. Norsk støtte til disse programmene fører gjerne til at private investorer senere kommer inn og investerer i nyetableringene.

1. februar trådte reformen mellom Utenriksdepartementet og Norad i kraft. Et av grepene vi har gjort er å samle nettopp privat sektor og sivilt samfunn i samme avdeling. Vi ser at stadig nye partnerskap mellom disse gruppene oppstår, og vi vil nå bidra til å forsterke dette.

For å nå bærekraftsmålene er ikke gamle løsninger nok. Vi må få mer ut av de midlene som bistanden legger inn. Uten jobbskaping og samarbeid med privat sektor vil vi ikke lykkes.