SEND INN INNLEGG
OMSORG: Skulle ikke jeg ha oms
...
OMSORG: Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive? I dag setter modige irakere sitt svar ut i livet når de gjenreiser landsbyer og arbeidsplasser, gir omsorg til de aller hardest rammede og kjemper for at fremtidens Irak skal ha rom for alle, skriver Hilde Skaar Vollebæk. Bildet er fra en kirke utenfor Mosul. Foto: Hadi Mizban, AP Photo/NTB Scanpix
Synspunkt
Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive?
Del
Guds plutselige nåde opplevdes så urettferdig at Jona ikke ante hvor han skal gjøre av seg. Hvorfor vil ikke Gud utrydde denne terrorstaten?

For fem år siden sprengte terrorgruppen IS moskeen Nabi Yunus, som var bygget på stedet der profeten Jona etter jødisk, kristen og muslimsk tradisjon var gravlagt.

Moskeen var bygget over ruinene av en kirke, som igjen var bygget over restene etter et assyrisk tempel. Som nå igjen bare er ruiner. De siste 1300 årene har Ninives ruiner vært en del av den voksende byen Mosul nord i Irak. Tragisk nok fikk ikke Jona ligge i fred for terroristene, selv årtusener etter sin død.

Det er omtrent 2700 år siden Gud kalte Jona til å gå til Ninive. Han skulle gå og kalle folket der til omvendelse, så de kunne slippe unna Guds straff. Men det var det siste Jona ønsket å gjøre.

Ninive var da den største byen i verden og hovedstaden i Assyria, et imperium som sikret sin makt gjennom invasjon og utnytting av svakere stater, og som kuet sine undersåtter gjennom brutal vold og terror.

Jona var mer enn klar for at Gud skulle gjøre ende på hele byen. Da ville Gud effektivt fjerne det Jona anså som både sin og sitt folks største trussel.

Jona hadde gjort alt for å slippe unna da Gud kalte ham til å dra til Ninive. Da han ble reddet fra drukningsdøden av en stor fisk, gikk Jona motvillig med på å dra likevel.

Han overleverte budskapet om at Gud ville ødelegge byen. Både kongen og innbyggerne i Ninive skjønte alvoret, de sluttet med sine overgrep og ba Gud vende seg bort fra sin planlagte utslettelse.

Guds plutselige nåde opplevdes så urettferdig at Jona ikke ante hvor han skal gjøre av seg. Hvorfor vil ikke Gud utrydde denne terrorstaten? I møte med Jonas raseri, stiller Gud spørsmålet: Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive? Og Guds påtrengende spørsmål til Jona dirrer fortsatt.

For Jona var det umulig å forholde seg til at hans verste fiender plutselig var langt mer åpne for å ta imot Guds nåde enn han selv var. Jona kunne ikke med all sin kraft redusere Guds kjærlighet til bare å gjelde seg selv og sitt folk.

Det er lett å le av Jonas selvsentrerte sinneutbrudd. Men hva ville vi ha svart på Guds spørsmål? Og hva svarer folk i Ninives omland i dag, etter så mange overgrep, bortføringer, svik og tap?

Det er bare i Gud at rettferdighet og nåde kan holdes sammen. Siden 600-tallet har kirkene i Øst grunnet over dette når de faster i tre dager til minne om profeten Jona og Guds omsorg for Ninive.

Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive? I dag setter modige irakere sitt svar ut i livet når de gjenreiser landsbyer og arbeidsplasser, gir omsorg til de aller hardest rammede og kjemper for at fremtidens Irak skal ha rom for alle. Og de lykkes langt bedre enn Jona.