SEND INN INNLEGG
VALGBROSJYRE: Hvis vi skal nå
...
VALGBROSJYRE: Hvis vi skal nå ut med kommunikasjon til alle disse medlemmene, er det nødvendig å våge å prøve noe nytt, skriver Ingrid Vad Nilsen. Foto: Odd Mehus
debatt
Vi trenger å ha alle med på laget
Del
Likevel er det mer enn 70 prosent av medlemmene som ikke kommer i kirken uten at det er dåp, begravelse eller julaften.

Den norske kirke har sendt ut 3,1 mill valgbrosjyrer til stemmeberettigede medlemmer med et mål om å få flere til å benytte stemmeretten sin den 8. og 9. september.

Massekommunikasjon er vanskelig. Særlig krevende er det å finne en form som når ut til det store antall medlemmer som ikke er å se i kirkene ukentlig. Vi ønsker å bekrefte deres tilhørighet og utfordre dem til å vise sitt engasjement i form av deltakelse i kirkevalget.

Det har kommet reaksjoner fra flere hold. Noen reagerer på innledningen der vi spør om «det er lenge siden sist?» fordi denne setningen ikke oppleves åpent inviterende og dermed kan få folk til å oppleve at de er på B-laget.

Vi ba folk med kommunikasjonskompetanse om råd i arbeidsprosessen med brosjyren. De har både bidratt med budskapsutforming og testet dette i ulike sammenhenger, for å finne ut hva som kunne være en god inngang til å få folk i tale.

Andre har forventet at brosjyren skulle presentere menigheten og kirkens aktiviteter og dermed skape engasjement. Og andre mener vi burde presentert kirkens budskap om frelse i Jesus på en tydelig måte. Spørsmålet er om vi ville nådd fram til flere enn de som allerede er engasjert, ved å velge en slik profil.

Det gjøres en formidabel innsats i menigheter landet over hver eneste uke. I menighetsblad, gudstjenester, annonser om aktiviteter, i samtaler med folk og mye mer – arbeides det aktivt med å være åpne og inviterende til alle kirkens tilbud.

Budskapet om frelse i Kristus forkynnes i alle gudstjenester og kirkelige handlinger, i barne- og ungdomsarbeidet, i andakter og ulike møter og samlinger. Det er i alt dette arbeidet lokalt at kirken lever og bygges.

Likevel er det mer enn 70 prosent av medlemmene som ikke kommer i kirken uten at det er dåp, begravelse eller julaften. Det er disse det er krevende å nå fram til for å bekrefte at de er likeverdige og verdifulle medlemmer.

Det er disse vi ønsker og håper at selv også skal oppleve det slik, samtidig som vi gjerne vil utfordre dem på deltakelse. Hvis vi skal nå ut med kommunikasjon til alle disse medlemmene, er det nødvendig å våge å prøve noe nytt.

Det innebærer en risiko og en vilje til å prøve og også noen ganger feile for så å korrigere og lære mer om hva som kan fungere. Vi vet ennå ikke om dette virker med eller mot sin hensikt. Men vi må prøve og ta debatten og lære av den.

En annen type reaksjon har kommet fra fellesråd og kirkeverger. Under overskriften «kirkens organisasjon» er rådene det skal velges til, presentert.

Helt uintendert har dette ført med seg at vi både usynliggjør en viktig arbeidsgiverstruktur og flertallet av de ansatte i kirken. Det er forståelig at dette kan tolkes i retning av en posisjonering i det kommende kirkeordningsarbeidet.

Dette beklager vi. Her kunne vi gjort en bedre jobb. Minst av alt ønsker vi at brosjyren skal virke kirkepolitisk polariserende. Vi trenger å ha alle med på laget framover og Kirkerådet har et stort ansvar for å bidra konstruktivt til at dette skal kunne skje.

ingrid vad nilsen,kirkerådet,den norske kirke,kirken,synspunkt