Hva kan oljemette Norge lære av Eurovision-verten Israel?

Vi i Norge må fremover raskt omstille oss fra dyp oljeavhengighet. Da har vi trolig mye å lære av Israel, som på få år har klatret til topps blant verdens mest nyskapende land.

For: Mens Norge havner på 14. plass, langt bak våre naboland, ligger Israel på 2. plass. Denne gang har det globale ingeniørkonsernet RS Components presentert en oversikt over verdens mest nyskapende land, publisert i den britiske avisen Daily Mail (8.3.19). Det lille landet med 8,5 millioner innbyggere er kun slått av USA.

Når Israel nylig var vertskap for Eurovision Song Contest, var også Europas øyne naturlig nok rettet mot Tel Aviv. Byen er en metropol for kunstnere, kreative og ikke minst tech-gründere.

Når norske næringslivsledere, gründere, politikere eller byutviklere skal lære nyskapingens kunst, reiser de som regel heller til USA og Silicon Valley. Kanskje vi heller med fordel kunne sendt flere sørover til det som nå vokser frem som et nytt «Silicon Wadi».

For: Både omstillingshastigheten og det at både den norske og israelsk økonomien er liten og derfor avhengig av globale markeder, gjør overføringsverdien mellom de to landene spesielt relevant. La oss likevel først ta en titt på noe mer grunnleggende.

Dypt forankret i israelsk kultur finner vi nemlig en unik evne til å fremme selvstendig tenkning. Her har vi mye å lære, preget av janteloven som vi er. Israels legendariske statsminister Golda Meir skal en gang ha sukket over at «Israel er et land av tre millioner statsministre - som alle ønsket å gjøre ting på sin måte».

Fra barnsben av lærer israelerne å debattere og ha sterk tiltro til egne meninger. Dette har dype røtter i den jødiske religion og historie.

Inbal Arieli, CEO ved Startup Nation Central, fortalte oss om en undersøkelse som sammenlignet det israelske utdannelsessystemet med det fra Singapore. Barna fra Singapore gjorde det jevnt over bedre enn de israelske, men det interessante var metodebruken.

Hvor barna fra Singapore hadde kommet frem til rett svar ved å bruke eksakt samme fremgangsmåte, hadde israelerne brukt 14 ulike. Færre av dem fikk helt rett svar, men mange av dem fant svaret ved å bruke sin egen metode. Dersom vi vil gi norsk ungdom mer av denne kreativiteten og selvstendigheten, må vi endre skolen.

I den overnevnte undersøkelsen fra RS Components er det spesielt lagt vekt på antall patenter forsknings- og utviklingsmidler. Her skårer Norge lavt, noe som gjør at vi havner langt bak både Sverige og Danmark.

Selv om det gjør at norsk innovasjonsevne trolig undervurderes (vi har blant annet stor evne til å adaptere ny teknologi), indikerer denne samt tidligere indekser at vi fortsatt har en vei å gå for å omstille økonomien. La oss se på noen konkrete områder vi kan lære av innovasjonslandet Israel.

For det første: Der USA i mange tiår har vært en innovasjonskoloss, i kraft av størrelse på egen økonomi og evne til å tiltrekke seg verdens skarpe hoder, var Israel for bare 20 år siden i en svært krevende situasjon med hele 11,3 prosent arbeidsledighet (1996).

Siden den gang er BNP per innbygger doblet og arbeidsledigheten er nå nede i 4,2 prosent (2017). Den israelske økonomien har derfor omstilt seg særdeles raskt. Dette kan vi lære av. Selv om Norge er i en helt annen økonomisk situasjon, må vi også raskt omstille vår økonomi. Vi kan ikke lenger basere oss like sterkt på olje.

For det andre: Både Norge og Israel er som små land begge avhengige av en velfungerende verdenshandel og tilgang til globale markeder. Her har Israel vært dyktige på å utnytte gode nettverk og tett kobling, spesielt til USA. Norge kan trolig bedre utnytte våre internasjonale nettverk. Her har vi mye å lære av israelerne.

Der store europeiske konsern allerede bygger sterke, felles samarbeidsinstitusjoner med israelske miljøer, var det eksempelvis i følge leder for fintech-akseleratoren «The Floor», i Tel Aviv-børsen, Avi Cohen, liten eller ingen kontakt med norske finansbedrifter da vi besøkte dem i 2017.

Selv om kontakten kan ha økt noe de siste par år, er det trolig fortsatt store muligheter å hente på tettere kobling både med enkeltbedrifter og ulike næringsklynger i de to landene.

For det tredje: Det israelske økosystemet for gründere er betydelig sterkere enn det norske, selv om spesielt Oslo har vokst som gründerby de senere år (blant annet synliggjort ved de mange coworking-husene og en eksplosiv vekst i tilgjengelig risikokapital).

Jeg spurte nylig en kjenner av Norges innovasjonssystemer – som mente at antallet gode såkalte akseleratorprogrammer (som hjelper nystartede selskaper til raskere vekst) i Norge kan telles på en eller to hender. I Israel var det i 2017 hele 260 slike programmer i Israel. Altså – fortsatt en formidabel forskjell.

Mange av oss benket oss rundt tv-apparatene under Eurovision-finalen. Kanskje bør norske bedriftsledere, politikere, byutviklere og gründere heller sette seg på første fly til Tel Aviv.