Mødre som skal mestre det meste

Mange av leserne vil kjenne seg igjen i de kvinneskikkelsene som her beskrives. Vi som er bestemødre, føler med våre yrkesaktive døtre. De fleste kvinner som har hatt mulighet til å sette barn til verden har fått en gave.

De to forfatterne har begge en bred teoretisk erfaring innen kvinneforskning. Thea Storøy Elnan (30 år) er statsviter og har jobbet som journalist i en rekke aviser. Hun ble tildelt Fritt Ords Oxford-stipend for 2019, for å studere hvilke konsekvenser #metoo-kampanjen har fått for presseetikken. Silje Bringsrud Fekjær er sosiolog og professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet. Hun har blant annet studert kjønnsforskjeller i forhold til arbeidsfordeling mellom hjem- og jobbrelaterte oppgaver.

Boken beskriver hvordan kvinner må organisere livet sitt. Det er en hårfin balansegang mellom rollen som mor og yrkesaktiv. Den utfordringen de fleste mødre står overfor er skissert i illustrerende kasuistikker. Samtidig blir disse eksemplene satt inn i en statistisk sammenheng hvor forskning bekrefter utfordringene ulike kvinner må beherske.

Mangfold

Forfatterne klarer å fange essensen av mangfoldet i hverdagen. De korte overskriftene som introduserer de ulike mødrene, gir et betegnende bilde av deres situasjon. På samme tid er det for mange et bevisst valg å organisere livene sine slik. Å være mamma på heltid, ga økonomisk tap. Andre syntes de var heldige som fikk være hjemme. En mor forteller at da de fikk sin første sønn, ble ha kalt «stafettpinnen». Andre karriereforeldre velger å ha «au pair». Alenemødre opplever at de blir svært bundet dersom de ikke har et nært nettverk.

Balansere rollen

Lesbiske foreldre har fordelen av at de ofte er likestilt. Tokjønnede foreldre praktiserer fremdeles et mer tradisjonelt rollemønster.

De store utfordringene kommer dersom et barn er født med spesielle behov eller erverver en kronisk lidelse. Menn har ofte høyere lønn enn kvinner, og dersom et er behov for mer tid hjemme, faller det som oftest på kvinnene.

De fleste klarer å balansere rollen som mamma og yrkeskvinne, så lenge det er en pappa tilstede for henne og barna. En skilt forelder uttaler: «Jeg klarte ikke å være en god mor i det forholdet». De valgte at de tre sønnene skulle bo en uke hos far og en uke hos mor. En løsning 25 prosent benytter ved samlivsbrudd. Samboerskap, skriver forfatterne går oftere i oppløsning enn ekteskap. Selv blant dem som har felles barn, er risiko for brudd over dobbelt så høyt for samboere som for gifte.

Prevensjon

Forfatterne har tatt et interessant grep ved å sammenligne disse småbarnsmødrene som er født på 1970-/80-tallet med mødregenerasjonen som var født på 1930-/40-tallet. De viser til at ingen tidligere årskull har hatt så mange som kan se tilbake på 50 års ekteskap som dagens mødregenerasjon. Dette vil langt færre av vår døtre oppleve.

På 30-40-tallet var prevensjon lite tilgjengelig, abort var uhørt, kvinnene hadde relativ kort utdanning og det var naturlig å gifte seg tidlig. I dag er det mange muligheter for unge kvinner å få en skikkelig utdannelse og å skape seg en karriere. Forfatterne påpeker at få land har bedre tilrettelegging for barnefamilier enn Norge. De spør om foreldrene har for stor ambisjoner om alt de vil rekke.

Kjenne seg igjen

Mange av leserne vil kjenne seg igjen i de kvinneskikkelsene som her beskrives. Vi som er bestemødre, føler med våre yrkesaktive døtre som skal mestre det meste.

De fleste kvinner som har hatt mulighet til å sette barn til verden har fått en gave. «Å få barn mer givende enn noe annet i livet.»