Stolte over vår legning

Synes det er trist å lese synspunktene skrevet av Greta Aune Jotun om homofile.

Onsdag 9. juli 2014 leste jeg et debattinnlegg i Dagen skrevet av Greta Aune Jotun, og jeg bestemte meg for å skrive et debattinnlegg tilbake. Jeg synes det er trist å lese disse synspunktene mot homofile. Om det ikke er diskriminering, er det helt feil tolkning av dette årlige arrangementet. Grunnen til at vi feirer Pride, er at vi er stolte over vår legning og våre opparbeidede rettigheter.

Det at vi tør vise oss frem, noe regnbueflagget er et symbol på, er et klart tegn på at vi representerer «alle». Uansett hudfarge, religion, kjønn eller legning. Man må ha i bakhodet at det ikke for så altfor lenge siden var forbudt ved norsk lov å ytre/praktisere sin homofile kjærlighet. I enkelte land kan du risikere livsvarig fengsel eller i verste fall få dødsdom for din «annerledeshet». Heterofile vet ikke hvordan det er å bli diskriminert eller å se kommentarer som «faggot» og andre skjellsord som ytrer hat mot ens legning.

Jotun nevner H. C. Andersen som beskriver sin nakenhet i «Keiserens nye klær». Som kjent var også H. C. Andersen homofil. Han hadde ikke den muligheten til å «komme ut av skapet» som vi har i dag. Hadde det skjedd på hans tid, ville han blitt arrestert og garantert fått sin forfatterkarriere ødelagt.

Denne uken som er dedikert til Pride, gir også et håp og en mulighet til de som «er/har vært i skapet» til endelig å tørre komme ut. Jeg syns personlig at kristne fokuserer for mye på sex og tenker ikke over at dette handler om mye mer enn det. Mest av alt kjærlighet. Kjærlighet er som kjent et av hovedbudskapene i Bibelen. Heterofile vet nok ikke hvordan det er å føle redsel for å bli slått ned i Oslos gater bare ved å gå hånd i hånd med den man elsker. Denne ene dagen (homoparaden) viser at vi aksepterer annerledeshet. Og man finner ikke kun stereotypiske homofile i paraden. Her er alle «subkulturer» fullt ut representert, eksempelvis Bamseklubben for «bamsete» menn som foretrekker likesinnede menn.

Angående menn som etterligner kvinner, såkalte «Drag Queens», representerer de noe helt annet enn transseksuelle. Jeg går ikke rundt og roper at jeg er homofil eller på annen måte viser det, men jeg respekterer de som tør det blant annet ved «knekt håndledd» eller å være «Drag Queens». Og de er så sprudlende og festlige! Ære være dem for det.

Tidligere var det ikke så uvanlig at homofile giftet seg heterofilt for å skjule sin legning. Kanskje trodde noen til og med at deres «unaturlige» følelser ville gå over om man gikk inn i et «A4-ekteskap» og stiftet familie. Det finnes dessverre mange tragiske eksempler på det. Og ofte endte det med «knall og fall» eller i verste fall selvmord. Kan du tenke deg hvor stor påkjenning det må ha vært for alle involverte?

Jeg tror Jotun bør ta seg en tur i Pridepark neste år og se hvor mange folk som er der. Og ikke minst føle mangfoldet og gleden/åpenheten som presenteres. Jeg ønsker å takke alle de som virkelig tør og kjemper/har kjempet for vår sak gjennom mange år. Jotun nevner at hun kjenner én homofil. Ja, tror hun virkelig at én homofil person definerer alle? Vi er da like forskjellige som alle andre.

Ta en tur til Russland og vift med regnbueflagget der, og du vil fort merke at vi i solidaritetens navn ennå har mange og lange skritt å ta. Eller dra til land som ennå ikke aksepterer homofili og våg å kysse en likekjønnet (den du elsker) på munnen!

Når homoseksualitet etter mange års iherdig kamp ble avkriminalisert og vi endelig fikk «normalisert» det å elske en av samme kjønn, kom HIV-problematikken og hva skjedde? Hundretusenvis av mennesker døde. Det var mange «bedrevitende» som prompte benyttet anledningen til å sitere Bibelen og hevde at dette var Guds straff over de homofile, at vi fikk som fortjent. Snakker om usaklighet! Og hvor var nestekjærligheten?

I solidaritet og medfølelse/kjærlighet til hverandre stod de homofile skulder ved skulder også i denne kampen som så mange ganger før! Jeg er stolt over å være en del av dette fellesskapet. Glad to be gay!