SEND INN INNLEGG
Illustrasjonsfoto: Savio Sebas
...
Illustrasjonsfoto: Savio Sebastian / CC / Flickr
Et dristig utspill
Del
Er teologien avhengig av en stadig befruktning fra den egentlige teolog, Guds hellige ånd?

Teologien skulle være Kirkens våpen i kampen for den sunne og sanne lære. Det må også gjelde for moderne fagteologi om den skal ha livets rett.

I dagens avis forteller vi at førsteamanuensis og seksjonsleder for nytestamentlige studier, Geir Otto Holmås, har sagt opp sin stilling ved Menighetsfakultetet . Han begrunner dette med endring i kall, men sier samtidig at forutsetningene som har kommet til i fagteologien den siste tiden har det gjort det vanskelig å være bibelforsker.

Holmås spår en sakte død for fagteologien dersom den fortsetter i den retningen som har kommet til å dominere vestlig fagteologi. Han stiller sterke spørsmålstegn ved at konstruksjonismen, tanken om at vi skaper vår egen virkelighet, har blitt en så viktig premissleverandør også for teologien.

Les også: Bibelforsker forlater Menighetsfakultetet

Det er ikke så rent lite dramatikk innbakt i Holmås sin kronikk i dagens avis . Han mener at det bare er et spørsmål om tid før teologien, som han mener er uglesett i vitenskapens rekker, må finne seg andre rammer enn de akademiske. Frem til den tid er fagteologien hensatt til et liv i stadig forsøk på aksept på vilkår som egentlig strider mot dens grunnleggende vesen.

Les Holmås´ egen forklaring her: Utviklingen 
i fagteologien og
 mitt farvel med MF

Nå finnes det både institusjoner og fagteologer som ser ut til å leve godt med de vekstvilkår som den akademiske verden tilbyr. Faktisk har bibelforskningen gjort store fremskritt, ikke minst når det gjelder å dokumentere evangeliets sannhetsgehalt ut fra kunnskap om Jesu samtid og evangelienes tilblivelse.

Det har blant annet vært viktig i møte med nyreligiøse forsøk på å åndeliggjøre Jesus, eller nyateistiske angrep mot Jesus som en historisk person. Bibelforskningen har også gjort det vanskeligere for bibelkritikere internt i kirken som vil ta seg friheter med det bibelske materiellet. Det famøse Jesusseminaret har for eksempel møtt betydelig motstand fra fagteologer.

I det hele tatt skylder vi vitenskapen mye, og dens iherdige sannhetssøken har vist seg å være et mektig våpen for utvikling og fremgang. Likevel mener vi at Holmås har et viktig poeng når han understreker forholdet mellom det akademiske liv og kirken. Kan teologien være en utelukkende rasjonell disiplin? Eller er den avhengig av en stadig befruktning fra den egentlige teolog, Guds hellige ånd? Kan dens påstander alltid forsvares med allmenngyldige argumenter?

Vi tror at teologien fort vil kunne skli og falle dersom den skal danse fullt og helt etter vitenskapens pipe. Det kreves et klart blikk for hvilke egne spilleregler Bibelens åpenbaring bringer inn i virkelighetsforståelsen. En respekt for dette må ligge til grunn også for det akademiske arbeidet kirken skal bedrive med Bibelen.

Historien viser oss at visse teologiske spørsmål jevnlig dukker opp. Noen blir også besvart på ulike måter til ulike tider. Men hvis kirkehistorien brukes til å påstå at det er likegyldig hvilke svar teologien kommer opp med så overser en hvor viktig Kirkens forpliktelse på apostlenes vitnesbyrd og lære har vært.

Les også: Tapet av Menighetsfakultetet

geir otto holmås,menighetsfakultetet,kommentar,meninger,lederartikkel