SEND INN INNLEGG
SJEF: Penger er en nyttig tjen
...
SJEF: Penger er en nyttig tjener, men en farlig sjef. Dersom du ikke har råd til å avse en tusenlapp eller to i måneden i givertjeneste, eller synes det er alt for dyrt å betale ekstra for miljøvennlige og etisk framstilte produkter, ja da er sjansen stor for at pengene har overtatt makta i livet ditt, skriver Kåre Eriksen.
Nokpunktet
Del
Norske kristne er flaut stumme om den overdådige luksusen vi velter oss i. Vi trenger desperat et mer 
bevisst forhold til penger.

Det er ingen tvil om at penger gjør oss lykkelige. Det var en av hovedkonklusjonene vi kan trekke ut fra Columbia Universitys årlige undersøkelser av lykkenivåene i verdens land, World Happiness Report.

Danmark og Norge toppet lista også i 2014, mens fattige afrikanske land utgjorde bunnsjiktet.

Kjøpekraft gir oss frihet. Den gir oss variert mat på bordet, et godt helsetilbud, god utdanning, gode jobbmuligheter, muligheten til å gifte seg med dem man vil, eller å la være. At pengene er rettferdig fordelt i samfunnet, og at kvinner stort sett er likestilt med menn, er også viktig faktorer.

Men det finnes grenser. Professor Richard Layard ved London School of Economics har funnet ut at tilfredshet og lykke stiger dramatisk med økt kjøpekraft – inntil man når en årsinntekt på rundt 20.000 dollar, eller rundt 120.000 kroner. Etter dette gir ikke økte inntekter særlig utslag på lykkeskalaen.

20.000 dollar er altså det globale «nokpunktet».

Tallet er et globalt gjennomsnittstall, slik at det for Norges del vil være høyere. Men beløpet er uansett lavt nok til at de fleste nordmenn befinner seg over nokpunktet. Med god margin. Kristenfolket inkludert.

Ser vi på hele verden samlet er bildet annerledes. Over tre milliarder mennesker har mindre enn tre dollar om dagen å rutte med.

80 prosent av verdens befolkning lever på mindre enn 10 dollar dagen, eller 3650 dollar i året.

De mest groteske tallene handler om fordelingen: De 85 rikeste personene i verden eier like mye som halvparten av verdens befolkning, altså like mye som de fattigste 3,5 milliardene mennesker.

85 personer!

Økonomisk vekst er en forutsetning for å bekjempe fattigdom og øke livskvaliteten for alle, men en urovekkende stor andel av gevinsten havner i lommene til de superrike. Ingen har gjort seg fortjent til å sitte igjen med slike eventyrlige gevinster.

Det har lenge forundret meg at ikke advarsler mot pengenes makt har en mer sentral plass i forkynnelsen i forsamlinger som ellers sverger til bibeltroskap.

Er det noe Jesus advarer mer mot enn penger? Hvordan forholder vi oss til det enormt poengterte bildet om at det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelen enn det er for en kamel å gå gjennom et nåløye? Det er umulig for en kamel å gå gjennom et nåløye.

Bibelen taler ikke bare advarende om penger, den utpeker pengene til en avgud. En direkte konkurrent til Gud selv.

For oss nordmenn, som har så mye penger at vi knapt vet hvilken hytte eller ferie vi skal bruke dem på, er dette hard kost. I en global sammenheng tilhører de fleste av oss de rikeste 1 prosent av verdens befolkning. Hva innebærer det, i et bibelsk perspektiv?

Vi trenger desperat et mer bevisst forhold til pengene og hva de gjør med oss. Her er noen forslag, helt gratis:

  • Gi en form for tiende.
  • Inngå en avtale med deg selv og andre om kjøpestopp i en gitt periode.
  • Avstå fra utenlandsferie nummer to i år.
  • Gi de gamle møblene og klærne dine til gjenbruksbutikken.
  • Lag mindre porsjoner til middag.
  • Spør deg selv: Er det virkelig nødvendig å pusse opp badet fra 2004?
  • Hvor mange leker trenger egentlig et barnebarn?
  • Er det nødvendig å eie alt verktøyet selv, når svoger og nabo har boden full av utstyr?
  • Trenger du å bruke bilen i dag?
  • Eller gå et skritt lengre: Prøv å finne ut hvem som får betalt for de billige klærne du kjøper på Hennes & Mauritz, og hvem som ikke får det.
  • Sett deg inn i hvordan Norge forvalter sin oljeformue.
  • Les deg opp på hvordan kapitalflukt virker og hvem som taper på det.

Penger er en nyttig tjener, men en farlig sjef.

Dersom du ikke har råd til å avse en tusenlapp eller to i måneden i givertjeneste, eller synes det er alt for dyrt å betale ekstra for miljøvennlige og etisk framstilte produkter, ja da er sjansen stor for at pengene har overtatt makta i livet ditt.