SEND INN INNLEGG
Åndelig grunnlov
Del
Vår krist­ne arv har skapt et godt jords­monn for at men­nes­ker skal finne frem til en frel­sen­de kris­ten tro.

Den Grunn­lo­ven som Eids­volls­men­ne­ne gav oss er vår na­sjons fri­hets­brev. Men det er også et do­ku­ment med ån­de­lig be­tyd­ning.

For det førs­te har vår krist­ne arv vært av­gjø­ren­de for men­neske­ver­dets stil­ling i Norge. I den opp­rin­ne­li­ge Grunn­lo­ven av 1814 het det i pa­ra­graf to at «Den evan­ge­lisk-lu­thers­ke re­li­gion for­bli­ver Sta­tens of­fent­li­ge re­li­gion.»

Ordet «for­bli­ver» er vik­tig. Det hand­ler om kon­ti­nui­tet. Det peker bak­over i Nor­ges­his­to­ri­en. Selv­føl­ge­lig til re­for­ma­sjo­nen på 1500-tal­let der evan­ge­lisk-lu­thersk tro ble inn­ført i Norge. Men også enda len­ger. Helt til inn­fø­rin­gen av kris­ten­dom­men i Norge.

Den nye troen kom til et sam­funn pre­get av he­den­skap, vold og bar­ba­ri. Et in­di­vids verdi ble i stor grad be­stemt av dets yte­evne. Hvis den var lav eller ikke-ek­sis­te­ren­de, kunne fel­les­ska­pet be­stem­me at det livet skul­le av­slut­tes.

Uøns­ke­de barn, han­di­kap­pe­de, van­fø­re og gamle kunne bli satt ut i sko­gen for å dø. Ved inn­fø­rin­gen av kris­ten­dom­men ble slike skik­ker for­budt.

For vår tro står for en helt annen tenk­ning om men­neske­ver­det. Et men­nes­ke har ikke verdi bare gjen­nom det som det kan yte. Den er be­stemt av vår Ska­per. Et­hvert in­di­vid har en uen­de­lig verdi nett­opp fordi vi er skapt i Guds bilde.

For det andre har pro­tes­tan­tisk ar­beids­etikk vært med på å legge grunn­la­get for vel­stand og øko­no­misk frem­gang i Norge.

So­sio­lo­gen Max Weber er be­rømt for sin vi­ten­skap­li­ge på­vis­ning av hvor­dan pro­tes­tan­tis­ke na­sjo­ner mer enn andre fost­rer en­tre­pre­nør­skap og gründer­virk­som­het. En ting som vir­ke­lig sær­pre­ger pro­tes­tan­tisk kris­ten­dom, er ak­ku­rat dette synet på ar­beid som et kall. Den høye ar­beids­mo­ra­len og ska­per­tran­gen som har kjenne­teg­net Norge og andre pro­tes­tan­tis­ke land er et re­sul­tat av denne kalls­etik­ken.

Mar­tin Lu­ther brøt med tenk­nin­gen om at det bare var pres­te­ne og de geist­li­ge som gjor­de et ån­de­lig ar­beid. Å ar­bei­de var i seg selv en guds­tje­nes­te, sa Lu­ther. Det var en måte å tjene Gud på.

Guds­frykt, nøy­som­het, ar­beid­som­het, fore­tak­som­het, in­di­vi­dets mu­lig­he­ter og per­son­lig an­svar. Det er ver­di­er som hver for seg og sam­men har vært med på å gjøre Norge til en av de beste na­sjo­ne­ne å bo i.

For det tred­je har vår na­sjo­na­le krist­ne arv skapt et godt jords­monn for at men­nes­ker skal finne frem til en frel­sen­de kris­ten tro. Å leve i en kris­ten na­sjon eller in­nen­for en kris­ten kul­tur­krets er ingen ga­ran­ti for per­son­lig frel­se. En­hver må ta et per­son­lig trosstand­punkt.

Men gjen­nom at Norge har vært en kris­ten na­sjon opp gjen­nom år­hund­re­ne har kris­ten tro og tenk­ning har fått prege men­nes­kers liv og sinn. Det har også gjort det enk­le­re å ta imot en frel­sen­de tro på Jesus Kris­tus.

Den andre set­nin­gen i Grunn­lo­vens opp­rin­ne­li­ge pa­ra­graf to påla nors­ke for­eld­re å opp­dra barna i kris­ten tro.

Og Ola og Kari Nord­mann har fak­tisk i stor grad tatt dette på alvor. Ge­ne­ra­sjo­ner etter ge­ne­ra­sjo­ner av nors­ke barn har blitt sendt på søn­dags­sko­le. Så sent som 1984 gikk 110.000 barn der.

Den krist­ne kul­tur­ar­ven har skapt bedre vil­kår for det som for oss tro­en­de står aller øverst på agen­da­en. At våre med­men­nes­ker skal ta imot en frel­sen­de tro på Jesus Kris­tus.

DAGEN

meninger,kristendom,åndelig,grunnlov,lederartikkel,innenriks,søndagsskole,kulturarv