Å skille politikk fra teologi
Gud bruker staten og øvrigheten til å holde orden. Det kan godt skje uten at makthaverne er kristne.
Ønsket om å skille politikk fra teologi ser ut til å ha blitt en dyd for en del KrF-politikere.
Sistemann ut er KrFU-leder Emil André Erstad, i Dagen i går.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
KrFU-leder åpner for homofiles rett til ekteskap og adopsjon
Sterke reaksjoner på KrFU-leders homo-utspill
Hensikten er nok god. Det samme kan dessverre neppe sies om refleksjonsnivået. Skal det ha mening å si at man har et kristent verdigrunnlag, er det avgjørende å tenke teologisk gjennom sitt politiske engasjement - som alle andre sider ved livet.
Heldigvis lever vi i et land der alle de toneangivende politiske partiene deler ønsket om å skape et best mulig samfunn for alle. Og mange av forskjellene mellom dem har ingenting med tro eller mangel på tro å gjøre.
Man kan ikke ut fra kristen lære bestemme veitraseer, organisering av helsevesenet eller tollsatser. Politiske avgjørelser er i stor grad overlatt til menneskets fornuft. Det viktig å ha stort rom for uenighet mellom kristne i politiske spørsmål.
Samtidig er det viktig å diskutere hvilke forutsetninger politikken bygger på. Hvilket verdensbilde former politikken?
Helt grunnleggende i en kristen virkelighetsforståelse er troen på en Skaper. Like grunnleggende er det at denne Skaperen har åpenbart noe om seg selv, verden og menneskene han har skapt. Denne åpenbaringen finner vi i Bibelen.
Det er verdt å merke seg at KrF i sin nye verdiparagraf, som i fjor erstattet den omdiskuterte bekjennelsesparagrafen, slår fast at partiets verdigrunnlag «er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da må man reflektere over hva Bibelen lærer om forholdet mellom menighetens og makthavernes myndighetsområde. Noen poenger blir tydelige.
Gud bruker staten og øvrigheten til å holde orden i samfunnet og fremme gode gjerninger. Det kan godt skje uten at makthaverne er kristne.
Så lenge de handler rett og rettferdig, utfører de sitt gudgitte oppdrag selv om de ikke er klar over det.
Menigheten skal på sin side forkynne evangeliet, men ikke disponere statens maktmidler. Den skal bruke Guds ord. Ingen skal tvinges til å tro. Det er både uriktig og fånyttes. Lovforbud mot synd virker mot sin hensikt.
Men Bibelen sier noe om hva som er godt og dårlig for menneskene, og dette gjelder uavhengig av tro.
Et samfunn kan i større eller mindre grad speile Skaperens gode ordninger, som den bokaktuelle britiske juristen John Scriven påpekte i et intervju med Dagen i desember.
Han har skrevet boken «Belief and the Nation» der han belyser aktuelle politiske spørsmål ut fra kristen politisk filosofi. Blant eksemplene han nevner er vern om den naturlige biologiske familien og menneskeverdet fra unnfangelse til død.
Det samme har vært KrFs linje. Slik bør det fortsatt være.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
KrFU-leder Erstad og andre som ivrer etter å «fornye» moderpartiet i synet på ekteskapet, bør spørre seg hvordan kampen deres samsvarer med robust kristen politisk tenkning.
Hvordan kan det være god kristendemokratisk politikk å gå mot Skaperens ordninger?
Å kalle homofile relasjoner ekteskap, og inkludere adoposjon som innebærer å frata barn retten til både mor og far, var uaktuell norsk politikk for bare 15 år siden.
Noe blir ikke sant og godt fordi det politiske flertallet snur og stemningen i samfunnet skifter.
Det må tenkes langs lengre linjer. Da kan KrF være en ideologisk kraft i stedet for å være et haleheng som dilter etter flertallet når det har gått noen år.
Med tiden vil det vise seg at partiet hadde rett likevel.
