SEND INN INNLEGG
«Gud har ikke gitt noen garanti for helbredelse»
Del
Selv­føl­ge­lig vil Gud hel­bre­de! Men, som nevnt tid­li­ge­re, har han ikke gitt noen ga­ran­ti for hel­bre­del­se her på jord og hel­ler ikke sagt at det all­tid er det beste for sine barn, skriver Asbjørn Berland.

I et inn­legg  24. fe­bru­ar sier Øy­vind Klei­ve­land at vi ikke skal opp­le­ve syk­dom fordi Jesus frid­de oss fra lo­vens for­ban­nel­se, og en del av denne for­ban­nel­sen var syk­dom.

Det er rik­tig at brudd mot Guds pakt ville på­fø­re Is­ra­els­fol­ket syk­dom (5. Mos 28:61). Men kil­den til syk­dom går dy­pe­re enn dette, helt til­ba­ke til synde­fal­let (Rom 5:12), og vi lever frem­de­les i en ver­den som er under synde­fal­lets trell­dom (Rom 8:19-22).

Om det vir­ke­lig var slik at Jesu fri­kjø­pel­se fra for­ban­nel­sen også in­klu­de­rer syk­dom, da ville ingen krist­ne vært syke. Fri­kjø­pel­sen er ube­tin­get, ved tro, og alle krist­ne tror (Gal 3:13-14).

Er det da mang­len­de eller liten tro som er år­sa­ken til at mange opp­le­ver syk­dom? Hva med de som vir­ke­lig tror og ikke blir hel­bre­det, er det Gud som ikke er mek­tig nok til å gjøre dem fris­ke? Er denne fri­he­ten fra syk­dom, som Kleiv­land snak­ker om, kun for spe­si­elt pri­vi­le­ger­te? Og hvor­for går Bill John­son med bril­ler? Har han ikke «rett» på gode og fris­ke øyne?

Det er rik­tig at Job ut­tal­te mye som ikke var sant (Job 42:3-6), men dette står i de siste ka­pit­le­ne i Jobs bok. I be­gyn­nel­sen der­imot, etter at han sa: «Her­ren ga, Her­ren tok, Her­rens navn være lovet!» (Job 1:21-22) og «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» (Job 2:10) står det at han ikke syn­det ved å si dette. Det fak­tum at satan måtte be Gud om til­la­tel­se til å slå Job med syk­dom (Job 1:11-12), viser også at Gud til­la­ter syk­dom, selv om Bill John­son ikke gjør det.

I et inn­legg 3. mars går Thor Helge Ligård langt i å an­ty­de at om Gud hadde til­latt eller på­ført men­nes­ker syk­dom, hadde han vært ond. Han sam­men­lig­ner

Gud ut ifra hvor­dan vi som men­nes­ker rea­ge­rer, og står der­for i fare for å gjøre Gud meget liten. «Til den ugu­de­li­ge sier Gud: (...) Du tenk­te jeg var som du» (Sal 50:16, 21).

Tid­li­ge­re nevn­te jeg en rekke bi­bel­vers som ty­de­lig viser at Gud både til­la­ter og på­fø­rer men­nes­ker syk­dom (se for ek­sem­pel 5. Mos 28:61; 32:39, 2. Sam 12:15, Job 1:12; 2:7, 2. Kor 12:7-10). Hva blir da kon­klu­sjo­nen der­som vi tror at disse skrift­ste­de­ne for­tel­ler sann­he­ten, sam­ti­dig som vi tror det Ligård sier? Jo, Gud er ond.

Ligård nev­ner 1. Ti­mo­teus 2:4, og skri­ver at «sozo» også kan bety «hel­bre­de». Han vel­ger da å tolke dette som at Gud vil at alle men­nes­ker skal bli hel­bre­det.

En slik bruk av bi­bel­vers er det den an­er­kjen­te teo­lo­gen D.A. Cars­on kal­ler «Word-Study Fal­lacies». Det fak­tum at «sozo» noen gan­ger også kan bety «hel­bre­de» vil ikke der­med si at det er rik­tig å bruke dette i 1. Ti­mo­teus 2:4.

Det som be­stem­mer or­dets me­ning er kon­tekst, og det er in­gen­ting i denne kon­teks­ten som hand­ler om hel­bre­del­se. Tvert i mot hand­ler teks­ten om frel­se (se 1:15-16).

I til­legg ser vi aldri at Pau­lus bru­ker ordet «sozo» om fy­sisk hel­bre­del­se. Å an­ty­de at 1. Ti­mo­teus 2:4 lærer at Gud vil at alle skal bli hel­bre­det blir som å si at Efe­ser­ne 2:8 like gjer­ne kunne vært over­satt: «Av nåde er dere blitt hel­bre­det» (samme gres­ke ord er brukt).

Ligård gjen­tar Bill John­sons på­stan­der om at vi som ikke er enig i deres teo­lo­gi for­kyn­ner et annet evan­ge­li­um. Iføl­ge Pau­lus er de som for­kyn­ner et annet evan­ge­li­um ikke frelst (Gal 1:6-9).

Tror Ligård vir­ke­lig at vi ikke er frelst fordi vi tror at Gud kan ha en hen­sikt med at vi er syke? Han fort­set­ter med å si at Jesus døde for å berge oss fra syk­dom og fat­tig­dom. Har han vir­ke­lig gått god for her­lig­hets­teo­lo­ge­nes vill­fa­rel­se om at vi som krist­ne skal være rike? Er ikke våre rik­dom­mer i him­me­len (Ef 1:3)?

Både Kleiv­land og Ligård tar him­me­len på for­skudd og det ser ut til at de ikke ten­ker på dette livet i lys av et evig­hets­per­spek­tiv.

Kan ikke Gud ha gode grun­ner for at hans barn opp­le­ver både syk­dom og fat­tig­dom, som vi ikke all­tid kjen­ner til? Gud kan av mange år­sa­ker la oss gå gjen­nom vans­ke­li­ge tider, som vi for ek­sem­pel ser i 2. Ko­rin­ter­brev 1:9: «Vi reg­net oss alt som døds­døm­te, for at vi ikke skul­le stole på oss selv, men på Gud, han som rei­ser opp de døde».

Selv­føl­ge­lig vil Gud hel­bre­de! Men, som nevnt tid­li­ge­re, har han ikke gitt noen ga­ran­ti for hel­bre­del­se her på jord og hel­ler ikke sagt at det all­tid er det beste for sine barn.

Det han har lovet, er at alt skal bli godt på den nye jord, «døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de førs­te ting er veket bort» (Åp 21:1-4).