Øv på språket ditt
Vi trenger å øve på hvordan vi kommuniserer evangeliet.
Nå tråkker jeg kanskje i salaten, men det får stå til: De som tror de kommuniserer det kristne budskapet på kristne tv-kanaler til utenforstående, de bommer. Det er gjennomgående altfor internt språk.
Men ikke bare der: Selv unge, kule forkynnere er mest vant til å formidle tro til egne folk. Det er det de og vi har mest trening i. Men vi mangler øvelse i å finne ord, eksempler og uttrykksformer som passer for sekulære mennesker i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kanaans språk
Derfor var det fint å lese følgende anerkjennelse i en artikkel i Vårt Land forleden:
«Pinsepastor Øystein Gjerme er bedre på prekestolen enn mange prester i DnK – som også har egen, ofte fremmedgjørende sjargong. Gjerme snakker som et vanlig menneske, i et vanlig tonefall, uten rare, kristne fremmedord.»
Rare, kristne fremmedord … Kanaans språk er fint – når man kan det. Ofte refererer det til bibelord i gammel språkdrakt, slik en innbydelse til omvendelse kunne lyde i min barndom:
«Kom til Jesus – og du får en fred som floden og en rettferdighet som havets bølger, og en glede i hjertet større enn deres hvis korn og most er mangfoldig!» Vakkert, men internt … Og trist, hvis folk bare rista på hodet av noe rart, fremmed og uaktuelt.
Det er innlysende at dårlig språk slokker lyset.
Språkøre og språkøve
Dersom vi tror at evangeliet om Jesus er det viktigste som finnes og angår alle mennesker, må vi øve på hvordan vi kommuniserer det.
Til og med ateister kan nås. En av verdens fremste teologer, Alister McGrath, som var overbevist ateist som ung, sier, etter å ha møtt god kristen kommunikasjon: «Jeg oppdaget at kristendommen var langt mer intellektuelt robust enn jeg noen gang hadde forestilt meg … Jeg snudde ryggen til én tro og omfavnet en annen.»
Og C.S. Lewis sa: «Jeg tror på det kristne budskapet av samme grunn som jeg tror at sola har stått opp. Ikke bare fordi jeg kan se den, men fordi jeg ved hjelp av den ser alt annet også …»
Innlysende og klart når man først har sett det. Men like innlysende at dårlig språk slokker lyset.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så – noen har språkøre, mens andre må språkøve.
