HÅND I HÅND: Chris Duwe og Øystein stortrives med å lage underholdning for barn og unge med kristent innhold.

Misjonær med magen

Når Chris Duwe skal dele evangeliet, lar han som regel dukkene tale for seg.

Denne saken ble publisert i Korsets Seiers påskenummer våren 2019.

På en liten gård, dypt inne i en av Hedmarks mange skoger, bor misjonær Chris Duwe med sin familie, og sine dukker. 41-åringen er født i Tyskland, men Gud ledet ham til Norge. Nå lager han sanger, videoer og bøker for at barn og unge skal få høre om Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kreativ sjel

Gården ligger såpass avsides til, at man nesten må spørre GPS-en to ganger om man er på rett spor. Men forbi busker og trær, langs en humpete landevei, kommer plutselig et gårdstun til syne. Like bak kjører en hvit bil som parkerer rett ved siden av oss. Døra går opp, og ut stiger Chris Duwe og ønsker oss velkommen. Han har akkurat kjørt sitt eldste barn til skolen.

– Det blir noen turer, men det går helt fint. Familien skal ikke betale for at jeg er evangelist, sier Duwe på flytende norsk og låser bilen.

Misjonæren med det karakteristike skjegget tar oss med nedenfor det hvite huset og bak låven. Tre høner klukker og ser nysgjerrig mot oss gjennom hønsenettingen.

– Trikset er å forlenge nettingen under bakken, slik at når reven forsøker å grave seg under, møter den kun ståltråd og gir opp. Den er ikke oppfinnsom nok til å ta fire steg tilbake, smiler Duwe lurt.

Oppfinnsom er derimot en god beskrivelse av denne mannen. Det vises enda tydeligere når han åpner glassdøra til det som en gang var en møkkkjeller. Han har rett og slett rigget om hele kjelleren til et moderne studio, med lyskastere, «green screen» og datautstyr til den store gullmedalje. I kroken står et piano med den nydeligste klang. Hovedpersonen selv ser kry ut når han viser oss rundt.

– Jeg liker veldig godt å være kreativ. Som guttunge begynte jeg tidlig å lage brettspill og bøker med tegninger, og jeg trives fremdeles med å skape ting. Gud har brukt kreativiteten min slik at jeg kan nå ut til andre mennesker med evangeliet, forteller han.

Vi setter oss ned i hver vår sorte stol foran de mange skjermene Duwe bruker i produksjonen. På bordet står en flott, klassisk mikrofon og nærmest ber om å bli skrudd på. Duwe forteller at han vokste opp i Tyskland, med tyske foreldre. Som ung var han en skikkelig rabagast. Gud brydde han seg fint lite om. Men så fikk faren seg en jobb i Sør-Afrika, og hele familien flyttet dit. Der begynte Chris på internatskole.

– Det ble på mange måter redningen min. Jeg trengte sårt et miljøskifte, og fikk der tankene over på mer sunne ting. En kompis av meg var kristen, og vi begynte etter hvert å prate rundt det. Jeg har ingen lysbryter-opplevelse av det å bli frelst, men mer som en soloppgang som gradvis ble mer synlig, forklarer han mens skyggen fra lyskasteren tegner en silhuett av hodet hans på arbeidspulten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som 19-åring var Chris klar for å ta et steg videre med Jesus. Steget ble å gå om bord på et skip kalt «The Anastasis», som drev disippelskole for Ungdom i Oppdrag. Under et besøk i Nord-Irland traff Duwe en mann som skulle bli betegnende for hans videre liv og virke. Han lener seg fram i stolen, før han utdyper:

– Det var en kristen buktaler. Han gjorde et så solid inntrykk på meg at jeg ga ham adressen min i Sør-Afrika. Da jeg kom tilbake hadde han sendt meg noen håndskrevne notater. Disse bruker jeg fortsatt i dag, sier Duwe.

Øvde med en sokk

Da skipet returnerte til Sør-Afrika, ba misjonæren til Gud om hvor han skulle reise videre. Han visste nemlig at han måtte komme seg ut igjen. Gud svarte Norge.

– Jeg studerte for å bli møbelsnekker, og var heldig som fikk jobb gjennom kontakter i Ungdom i Oppdrag. Så det er snekring av møbler jeg egentlig kan, ler han. I hagen utenfor huset har han laget et stort treskip til ungene, med en egen klatrevegg på.

Etter noen år i Norge kom lysten til å ta opp buktalerkunsten tilbake. Duwe fant fram notatene fra mannen han traff i Nord-Irland, og satte i gang med å terpe.

– I begynnelsen øvde jeg med en sokk foran et webkamera. Med tiden ble jeg bare bedre og bedre. Da jeg fikk Øystein i bursdagsgave, ballet det virkelig på seg, sier han mens han smiler av tanken på sokken og webkameraet.

Én million CD-er

Vi spør om å få treffe den kjente figuren. Duwe er ikke sen med å fiske opp tøydukken fra en kasse bak pulten. Øystein har på seg en blå boblevest og en oransje caps på hodet. På et øyeblikk får Duwe liv i gutten, som straks åpner sin store, røde munn.

– Var det noen som sa gulrot, spør Øystein med sin lyse stemme. Duwe er raskt ute med å melde om at gulrøtter er det beste niåringen vet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da Øystein ble født, og Chris fikk teken på buktalingen, blomstret inspirasjonen. Duoen begynte å lage barnesanger, som deretter resulterte i komplette cd-er. Fire utgivelser og en rekke opptredener senere, kan Øystein og Chris se tilbake på nærmere én million utdelte cd-er siden oppstarten. Samtlige plater uten å kreve så mye som ett øre i retur.

– Jeg har hele tiden vært tydelig på at dette skal være gratis. Vi vil vise at du ikke trenger å betale noe for å høre om Jesus og Bibelen, men at det er et tilbud, sier Duwe. Pengestøtten har kommet fra stipend fra Tro og Medier, samt månedlige bidrag fra nettverket til Ungdom i Oppdrag.

Egen YouTube-kanal

I 2019 har digitale apparater og plattformer for lengst pensjonert den analoge kassetten og slektningen Compact Disc. YouTube er derimot et nettsted som har fått en toneangivende plass i det digitale samfunnet. Særlig unge mennesker tiltrekkes mot dette stadig gryende virtuelle videobiblioteket. Potensialet til nettstedet oppfattet Duwe raskt, og var tidlig ute med å opprette sin egen YouTube-kanal. Kanalen har i dag over 300.000 visninger og drøyt 1.000 faste følgere.

– YouTube er en jungel, på godt og vondt. Fordelen er at du kan nå ut til tusenvis på et blunk. Video er et språk som unge mennesker forstår, forteller Duwe.

Påskekalender

Inne på kanalen sin viser Chris Duwe fram videoer som han har lastet opp, med titler som bønn, tro og åpen bibel. Målgruppen er barn og unge. Blant titlene finner vi også en egenprodusert julekalender og påskekalender. Tradisjonen for julekalender er kjent og kjær, men en kalender for påsken krever en nærmere forklaring. Duwe slår ut med armene.

– Uten påsken er julen ingenting verdt. Hvis ikke Jesus ga livet sitt og sto opp etter døden, så hjelper det lite at han ble født. Jeg synes påsken er en god anledning til å vise hva som skjedde fra palmesøndag til oppstandelsen, i form av en daglig kalender. Folk har som regel kunnskap om at påsken har med Gud og Jesus å gjøre, påpeker han.

Påskekalenderen består av episoder på 5–10 minutter, og inneholder både konkurranse, bibelhistorie og ren påskemoro. Øystein er en naturlig del av showet. Likevel er det noe annet i videoene som Duwe småstolt trekker fram. Vi som allerede har sett episodene, aner hva som nå kommer, og fniser stille for oss selv mens vi husker tilbake til da vi selv gikk på søndagsskole.

– Til bibelfortellingene bruker jeg den klassiske flanellografen. Mange vil nok se på den som utdatert og kjedelig, men jeg mener tvert imot at den er mer aktuell enn noen gang. Med så mye skjerm, ser jeg at barn faktisk synes det er kjempemorsomt å ta og flytte på figurene som henger på veggen, forklarer Duwe ivrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Flere baller i luften

I tillegg til drift av YouTube-kanalen og distribusjon av materiell fra Øystein-cd-ene, har Duwe andre spennende prosjekter på blokka. Barnebok om Øystein, 3D-animasjon og filmer om vitenskap hvor den nye dukken Charles Darwin blir sentral, er noe av det misjonæren ramser opp.

– Jeg kan ikke bare fortsette å gjøre det samme hele tiden. Da blir jeg fort utålmodig. Barnebok og 3D-animasjon blir noe helt nytt som jeg gleder meg til å jobbe med, sier Duwe og gnir seg i hendene.

Før vi forlater studioet på gården til Duwe, får vi overvære innspillingen av en videohilsen med Øystein og Chris. Den skal gå til en barneskoleklasse som nettopp har gitt tilbakemelding om at de med begeistring ser påskekalenderen deres på storskjerm i timen.

Duoen skrur på kameraet og stiller seg foran den store grønne veggen, som i datamaskinens vidunderlige hjerne forvandles til et levende tv-studio, og kjører hele seansen på ett opptak. Øystein er den som får siste ord, mens Chris holder et nylagt egg fra hønsehuset i hånda:

– God påske!