Et farlig budskap for undertrykkere
I løpet av én natt ble antallet bibler i Kina doblet, og vekkelsen i landet fikk nødvendig drahjelp.
«Det Kirken i Kina trenger, er én million bibler». Året var 1981, og det var «Mama Kwang», en kinesisk kristenleder i eksil, som kom med uttalelsen. Hun visste at en stor vekkelse var på gang i kjølvannet av kulturrevolusjonens herjinger, og at Kinas menigheter hadde et desperat behov for bibler. Mange bibler.
I sommer er det 40 år siden «Perleprosjektet» fant sted – operasjonen som Time Magazine karakteriserte som «en av de modigste misjonsaksjonene som noen gang har vært gjennomført».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Hadde vi visst hvor mye én million bibler var, hadde vi aldri satt i gang», sa Broder Andreas, Åpne Dørers leder, i etterkant. Det hadde virket så mye smartere å smugle alt i én operasjon framfor å ha ti sendinger på 100.000 bibler hver. Men én million bibler viste seg å utgjøre 230 tonn papir, eller en gymsal tettpakket med bibler i trekvart meters høyde.
Løsningen skulle bli en ombygd lastelekter som kunne senkes halvveis ned i vannet, slik at store sekker med bibler kunne dras i land av motoriserte gummibåter. På stranden, i skjul av nattemørket, ventet 2.000 spente kinesere som skulle splitte sekkene for så å distribuere bibler over hele Kina.
Helt til denne dag har kinesiske myndigheter nektet for at aksjonen fant sted, selv om den ble bekreftet av både israelsk og amerikansk etterretning. Affæren var så pinlig for kinesiske myndigheter at man året etter like gjerne tillot at bibler kunne trykkes på kinesisk jord. Derfor ble det aldri noen gjentakelse av Perleprosjektet, men det ble skapt en ny situasjon for de kristne i Kina, og det ble bok – som i år også utgis på norsk.
Provoserende og forvandlende.
Mye har vært skrevet om vekkelsen i Kina, som er en av de største verden har sett. I 1949, da kommunistene tok makten, antar man at det var fire millioner kristne i landet. I dag regner Åpne Dører med at tallet er rundt 100 millioner – eller litt flere enn det er medlemmer i kommunistpartiet. Dette er en av grunnene til at kommunistpartiet gjør hva de kan for å undertrykke Kirken, og utsetter den for stadig strengere overvåkning og nye krav om lojalitet.
Jesu ord er provoserende og forvandlende – for Kina og for en hvilken som helst totalitær stat. Kinas nye taktikk er ikke å stoppe Bibelen, men å omskrive den – som en «effektiv måte å forsvare Kina mot ekstremister og deres onde teorier på».
En av disse «onde teoriene» er Jesu radikale undervisning om nåde. I historien om kvinnen som ble grepet i hor, som ender med at Jesus sier: «Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer» (Joh 8,11), har den partitro versjonen en annen slutt. En kinesisk lærebok i etikk forteller at Jesus, etter at alle andre har gått, selv steiner kvinnen og sier at «jeg har også synd, men om den som straffer skal være syndfri, er loven satt ut av kraft». Jesu 2.000 år gamle ord om den absolutte nåde og muligheten for en ny start ble for sterk kost for det autoritære Kina.
Kina er igjen på alles lepper
Spørsmålet, sies det, er ikke om Kina blir mektigst i verden, men når. Så glemmer vi at viktigere enn når er faktisk hva slags Kina som blir mektigst. Blir det et Kina preget av kommunismens brutalitet og forakt for enkeltmennesket, slik det kommer til uttrykk overfor Kinas uigurer? Eller blir det et Kina som smått om senn lar seg prege av den kinesiske vekkelsen og av bibelsk barmhjertighet? Det gjenstår å se, og det kan ikke være tvil om at bønn for at den modige vekkelsen i Kina fortsatt blir viktig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som kristne må vi aldri slutte å tro på kraften i å involvere Gud i bønn – han som alltid «hjelper sine utvalgte til deres rett» (Luk 18,6). Vi må aldri glemme omvendelsens forvandlende kraft – hos hver enkelt og i samfunnet, i Kina, i resten av verden og her hjemme. Og vi må aldri undervurdere kraften i Guds ord, men ha tro på at hans ord er «lik en ild … lik en slegge som knuser klipper» (Jer 23,29).
