MAGER TRØST: «Det går an å vise varme uten å gå på akkord med egen overbevisning. For en del homofile vil det imidlertid oppleves som en svært mager trøst», skriver Karl Andreas Jahr.

Det handler ikke om homofili

For mange kristne er det åpenbart, men ikke for folk flest.

Jeg har vokst opp i, er medlem av og jobber med det pinsekarismatiske. Min personlige erfaring er at dette er eksotisk for dem som ikke er så kjent med verken Gud eller kirke. Spørsmålene påfølger.

Temaet homofilt samliv dukker tidlig opp. Det kan være ganske ubehagelig – selvfølgelig fordi spørsmålet inneholder så mye følelse og identitet, men også fordi vi snakker forskjellige språk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var dette pastorsønn og ateist Bjørn Stærk satte ord på julen 2012. I en av de lengste kronikkene som har vært trykket i Aftenposten noensinne skriver han om «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge».

Ingressen er vel så talende. «Du tror de dypt troende lever i den samme virkeligheten som alle andre. Det gjør de ikke.»

Distansen blir bare større, fordi offentligheten har blitt mindre interessert i hvordan denne skjulte minoriteten fungerer, tenker og lever. Det som får oppmerksomhet er det som blander det kuriøse, det ekstreme og det krenkende.

Da får man aldri vite at mange kristnes nei til homofilt samliv ikke handler om homohat, men bibelsyn. Mange pinsevenner og andre kristne føler en dyp forpliktelse til det de opplever at Bibelen sier. De mener de leser Bibelen slik den har blitt lest i lange tider innen norsk vekkelseskristendom.

Selv evangeliet, som er for alle, er ekskluderende – et av mange paradokser i kristen tro.

For akademikere er det ulike måter å lese ulike tekster, ulike mennesker tolker ulikt. Den relativismen kjøper ikke lavkirkelige eller frikirkelige flest. De mener at Bibelen er såpass konkret i en del bøker at tolkningsrommet er begrenset, og at en for fri tolkning glir over i diktning og dermed et svik mot grunnteksten – og dermed et svik mot Gud selv.

Her forventer kristne å bli forstått. Da må kristenfolket også vise medfølelse overfor dem som ikke forstår oss – de som faktisk blir krenket av vår overbevisning. At folk føler seg avvist av dette er både forståelig og legitimt.

Kristentroen er i noen tilfeller ekskluderende. Selv evangeliet, som er for alle, er ekskluderende – et av mange paradokser i kristen tro.

Et annet slikt paradoks er at det går an å vise varme uten å gå på akkord med egen overbevisning. For en del homofile vil det imidlertid oppleves som en svært mager trøst.