Hjelp - barnet har Downs syndrom!

Har fosteret du bærer på Downs syndrom? Her er rådene andre foreldre skulle ønske de fikk.

Du og din kjære venter barn. Dere gru-gleder dere til barnelatter og bæsjebleier. Så får dere vite underveis i svangerskapet at barnet har Downs syndrom eller et annet avvik. Hva gjør dere?

Hele ni av ti fostre med Downs syndrom blir abortert, kunngjorde Medisinsk fødselsregister i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Årsaken er at foreldre vet for lite om hva det innebærer å ha et barn med Downs syndrom, mener Norsk nettverk for Down syndrom (NNDS).

– Vår opplevelse er at helsevesenet, med noen meget få unntagelser, anbefaler abort og fokuserer ensidig på hvor vanskelig og krevende det er å ha et barn med Downs syndrom, sier Lars Erik Brustad, daglig leder i NNDS.

– Videre fokuserer de på alle de tenkelige og utenkelige ekstradiagnosene.

Han skylder også på politikere som uttaler at Downs ikke er ønsket i samfunnet.

Oppdaget Downs

– Vi gikk rett på nettet. Man vet at man ikke bør gjøre det, men man gjør det likevel, sier Lene Lindquist om hva de gjorde da de fikk de første indikasjonene på at barnet i magen kunne ha Downs syndrom.

– Men på nettet var det lett å henge seg opp i alle utfordringene, sier ektemann Nils Olaf Solberg.

Dagen treffer paret en mørk ettermiddag på Minde i Bergen. Stella (2) er både nysgjerrig på gjesten, leken og trøtt etter middag. Hun holder seg litt på avstand i et par minutter, men deler raskt ut klem og kikker nysgjerrig i vesken til journalisten.

Det er snart tre år siden Lene og Nils Olaf fikk beskjeden om at nakkefolden på fosteret kanskje var større enn vanlig. Lene ringte barndomsvenninnen og fortalte at hun skulle bli mor og om usikkerheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Herlighet, du skal bli mor! Verre er det ikke! svarte venninnen. Lene ler befriende når hun forteller om venninnens reaksjon.