I front for ytringsfrihet

Over hele verden opplever mennesker å bli fengslet, torturert og drept for å utøve retten til å si sin mening.

I Norge har vi ytringsfrihet. Det betyr at vi har rett til å søke, motta og dele informasjon og ideer uten frykt.

Dette er avgjørende for at vi skal kunne utvikle oss som enkeltpersoner, og for at vi skal kunne bygge og utvikle våre samfunn.

Ytringsfrihet er en fundamental forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Det at vi kan skrive og snakke fritt, en av våre viktigste verdier. Men ytringsfriheten er dessverre ingen selvfølge. Stadig bringes mennesker til taushet av regimer som ikke respekterer fundamentale menneskerettigheter.

I Syria har journalister som rapporterer om brudd på menneskerettighetene blitt arrestert, torturert og drept.

I Bangladesh er bloggere, journalister og forfattere satt på en «kill-list».

I Eritrea har president Isaias Afewerki skapt et medie-klima så tyngende, at selv journalister for statlige medier lever i konstant frykt for å bli arrestert.

I Nord-Korea kommer nesten alt innholdet deres aviser, tidsskrifter og kringkastere fra det offisielle «Korean Central News Agency».

I Saudi-Arabia er det ulovlig å publisere materiale som anses å være i strid med sharia, er støtende mot statens interesser, fremmer utenlandske interesser, eller «truer rikets sikkerhet». Myndigheter verden over bruker ofte «rikets sikkerhet»som en unnskyldning for å kvele kritikk.

Rundt 160 bloggere og nesten like mange journalister er for tiden fengsletrundt om i verden på grunn av sitt arbeid. Raif Badawi er en av dem.

Raif Badawi grunnla nettsiden «Saudi Arabian Liberals». Det kostet ham ti år i fengsel og tusen piskeslag, idømt fordi han utfordret moral og religiøse autoriteter i Saudi-Arabia. Utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo har aktivister møtt opp hver fredag i månedsvis for å kreve hans løslatelse.

Stavanger er en friby for forfulgte forfattere. Jeg er stolt over at Stavanger er en by som tilbyr sikkerhet, demokrati og ytringsfrihet, og at vi gjennom fribynettverket ICORN (International Cities of Refuge Network), har tatt en lederrolle i arbeidet med å slippe til det frie ord i dagens samfunn.

Stavanger har en lang tradisjon som vertskap for forfulgte forfattereog har ønsket ti forfattere velkommen siden 1996. Faktisk var Stavanger den første byen i Norge som ble friby for forfulgte forfattere.

Vår tiende gjesteforfatter er Mohammad Habeeb fra Syria. I forbindelse med Den arabiske våren i 2011, var Habeeb i gang med å danne en bevegelse med et fredsbudskap, uten partipolitikk på programmet. Da han ikke sverget lojalitet til noen av de krigende partene, ble han utsatt for trakassering og trusler fra både regjeringssoldater, IS og andre militser. Etter flere forsøk på å krysse grensen kom Habeeb til Stavanger 31. August 2015.

Nylig deltok jeg på ICORNs tiårsjubileum, feiret på rådhuset i Paris. Her kom Paris-ordfører Anne Hidalgo med et klart budskap:

Paris står som et symbol på demokrati, menneskerettigheter, individuelle rettigheter og pressefrihet. Dette er et privilegium, men det er også et ansvar. Det ligger på oss også å fremme disse verdiene over alt der de er foraktet. Menneskerettigheter og ytringsfrihet er kjerneverdier for byen vår. Det å få være en del av ICORN og få ta imot forfattere, journalister og kunstnere som er i fare i sine hjemland, er både en konkret handling og et viktig symbol i vår kamp for ytringsfrihet. Paris er åpen.

Ytringsfrihet er ingen selvfølge, selv om det er menneskets medfødte rett. Vi som har frihet må fortsette å kjempe for andres rettigheter. Ytringsfriheten er til ingen nytte hvis vi ikke utøver den.

Vi må fortsette arbeidet for en åpen og demokratisk dialog. Som Paris, er også Stavangeråpen. Det skal vi også være i fremtiden.