Krigen mot statistikkene
I altfor stor grad er kristne bakpå i samfunnsdebatten. Vi dukker opp når noe er «spinngalt».
Når Paulus snakker til ledere i Det nye testamentet (NT), så adresserer han ikke moralske avvik i byer og bygder i Norge anno 2016.
Gud har ikke kalt oss til å være profetrøster i tiden der vi dømmer og «er imot». Vi er ikke kalt til å dømme syndere. Vi har en oppgave om å forkynne gode nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss sette kirkene fri til å gjøre det de skal gjøre. Være en by på et fjell. Være full av liv, håp, glede, frihet, mening, hensikt, og ikke minst lede alle mennesker til et møte med Han som frelser, helbreder og gir nytt liv.
I Johannes 14:11–14 sier Jesus: «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.»
Det er på tide med ledere som går tilbake til røttene. Ikke av pinsebevegelsen eller den lutherske reformasjon eller oldkirken. Det er alltid noen som finner ut at i den og den tiden skjedde så og så.
Det viktigste er å finne tilbake til de enkle mekanismene med Gud – bønn og tro. La oss sette kirken fri til å leve. Leve selvstendig. Leve med kraft. Leve med innflytelse. Fri fra gårsdagens erfaringer og nederlag.
Vi har ett oppdrag, og det er forsoningens tjeneste. La oss gjøre det vi skal, så gjør Gud sitt. Vi skaper det rette miljøet, så kommer han med vekst.
Jeg har erklært krig mot statistikkene som skriker mot alt vi i troskirken står for. Middelmådighet er et banneord, fordi det reduserer Gud til noe gjennomsnittlig, noe vi kan få til å stemme overens med SSBs tall.
Vi trenger ikke flere gode programmer. Vi trenger ikke teknikker som soaking, gull i tennene og latterbevegelser. Vi trenger Kristus og ham alene.
Vi trenger å la de som ennå ikke tror så mye trives i fellesskapet. Vi trenger å drikke kaffe med naboer og venner. Vi trenger å være normale med Guds overnaturlige kraft. Vi trenger å bringe mennesker til Kristus og la ham ta seg av alt han skal gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vår fiende er at vi er fornøyd med tingenes tilstand og glir inn i den verden som er kjent. Vi aksepterer statistikkene. Vi aksepterer vår egen situasjon i ekteskapet. Slik er det. Slik gjorde mor og far det, og deres foreldre før dem. Slik gjorde den tidligere forstanderen det.
Vi klapper hverandre på skulderen og sier at det er opp til Gud. Det er det aldeles ikke. Det er opp til den som tror, selv om han eller hun ikke ser noe bønnesvar. Vi tror selv om ingen blir frelst, denne uka, denne måneden, dette året.
La oss krige mot statistikkene som definerer hva som er rett og galt. La oss være trosfolket som ikke tar null vekst for god fisk. La oss være trosfolket som tror at den siste tiden er den beste tiden. La 2016 bli året der de som lager statistikken klør seg i hodet. La oss skyve på noen piler. Den rette veien.
Tenk om 2016 ble året der vi så at Gud virkelig snudde ned opp på statistikkene og erfaringene våre? Jesus sier: Alt er mulig for den som tror! (Mark. 9,23)
