Ja til tilhørighet, men uten forrang

Arvid Ludvigsen driver med feilinformasjon når han hevder at Den norske kirke «knabber barna».

Barn tvangsinnmeldes ikke i Den norske kirke. De blir medlem ved dåp. Udøpte barn er ikke medlemmer. At staten regner barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn, er en annen sak. Dette er statens ordning, ikke kirkens, og den gjelder alle trossamfunn, ikke bare Den norske kirke.

Adm. leder i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) Arvid Ludvigsen skriver i Dagen 8. februar 2018 at tilhørighetsordningen må skrotes. Han hevder at ordningen medfører ekstraarbeid for andre trossamfunn som ved barnedåp må forklare foreldrene at de må «melde barnet ut» av Den norske kirke når de er registrert som tilhørige i Den norske kirkes medlemsregister.

Men Ludvigsen driver med feilinformasjon når han hevder at Den norske kirke «knabber barna». Det han sikter til er nok «forrangsbestemmelsen». Ifølge trossamfunnsloven § 5 og kirkeloven § 3. nr 2. vedtatt av Stortinget, anses barnet som tilhørende Den norske kirke også dersom bare den ene av foreldrene er medlem i kirken. I slike tilfeller kan en si at det har vært en forrang for Den norske kirke. Kirkerådet har tatt til orde for at denne forrangsbestemmelsen bør opphøre. Kirkerådet har lenge ment at foreldre som er medlem av ulike trossamfunn selv bør velge hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre. Her bør staten likebehandle alle trossamfunn.

Det som Ludvigsen mener fører til ekstraarbeid for andre trossamfunn, er etter Kirkerådets oppfatning konsekvensene av forrangsbestemmelsen. De foreldrene som melder sitt barn til dåp i en annen kirke enn Den norske kirke og opplever at deres barn da først må meldes ut som tilhørig Den norske kirke, er i all hovedsak par der bare den ene er medlem i Den norske kirke. Kirkerådet er helt enig i at slike tilfeller skaper unødvendig bry og Kirkerådet har derfor laget enkle rutiner i samarbeid med andre kirkesamfunn i Norge. I mange år har Kirkerådet for eksempel samarbeidet med den katolske kirke om en meldingstjeneste slik at registre blir endret så raskt og enkelt som mulig når foreldre ønsker endring av barns tilhørighet.

Kirkerådet er derfor uenig med Ludvigsen i at hele tilhørighetsordningen bør tas bort. Det viktige er å få endret forrangsbestemmelsen.

Staten har innført tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Siden synet på hva det vil si å være medlem i et trossamfunn varierer (for eksempel praktiserer ikke alle trossamfunn barnedåp), regner staten alle barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn med sikte på en lik offentlig tilskuddsforvaltning. Ikke ulikt en rekke andre land telles barna med når en i statistisk sammenheng skal omtale hvor stor del av befolkningen som hører til ulike trossamfunn.

Alle registrerte trossamfunn mottar offentlig støtte for både medlemmer og tilhørende i dag – ikke bare Den norske kirke. Den norske kirke har en oversikt over tilhørige barn til de fyller 18 år, etter dette slettes deres opplysninger, (trossamfunnsloven § 5 og kirkeloven § 3 nr 5.).

Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal stå som tilhørig i Den norske kirkes registre, kan be om at barnet strykes. Når barnet fyller 15 år er det religiøst myndig og kan selv be om å bli strøket. Å bli strøket som tilhørig, er ikke det samme som å bli utmeldt av kirken, for en har aldri vært medlem.

Kirkerådet har forståelse for det Ludvigsen skildrer om erfaringer fra sykehusenes praksis med melding av fødsel. For Den norske kirke, som har mulighet til å opprettholde større bemanning og flere lokale kontorer enn andre trossamfunn, har praksis med fødselsmeldinger fungert bedre enn for andre. Selv om dagens regelverk likebehandler Den norske kirke med andre, er praksis neppe god nok.

Men Kirkerådet vil spørre om det er fornuftig at ikke noen trossamfunn i fremtiden skal få fødselsmeldinger?

Det Kirkerådet primært har vært opptatt av er at kirken og de trossamfunnene som ønsker det, kan få informasjon om nyfødte slik at man aktivt kan sende en dåpsinvitasjon eller liknende til foreldrene som har fått barn. Kirkerådet mener dette er en god måte for staten å legge forholdene til rette på, for de trossamfunnene som gir trosopplæring og andre aktivitetstilbud til barn. Dagens tilhørighetsordning har etter det Kirkerådet kjenner til vært et hjemmelsgrunnlag slik at de trossamfunn som vil kan få tilstrekkelig med personopplysninger om medlemmers barn til å kunne invitere til dåp eller annen type aktivitet.