Du er bedre enn du tror

Med sin ensidig negative antropologi, står 
Sten Sørensen i fare for både å devaluere 
Gud som Skaper og menneskets muligheter.

«Gud sendte ikke en terapeut til vår jord som kunne være en god samtalepartner og som kunne gi oss troen på oss selv.» Det skriver pastorSten Sørensen i innlegget «Du er verre enn du tror» (i Dagen, 03. august)

Jeg har gode nyheter. Du er bedre enn du tror. Hadde du vært verre, hadde Gud vært verre – for du ligner på Ham. Innlegget til Sørensen bidrar ikke til sunn og bærekraftig teologi. Å gjøre oss selv små, mindre enn vi må og tenke at vi ikke er gode nok, det trenger vi ikke hjelp til. For hvor ofte føler vi oss ikke gode nok, og ikke åndelige nok, når vi sammenligner oss med hverandre og med Jesus.

La oss være ærlige: Vi trenger all den oppmuntring og hjelp vi kan få i livet. Jeg vil tro at alle mennesker fra tid til annen kjenner at de ikke er gode nok og at de ikke strekker til som medmenneske og som troende. Budene brytes, og pliktene forsømmes igjen og igjen. Vi skuffer hverandre og oss selv. Selv om vi i perioder opplever oss sterke, møter livet oss alle, og før eller siden vil vi oppleve at dette livets forgjengelighet og skjørhet overrumpler oss.

Hovedforskjellen på et kristent og et humanistisk menneskesyn er ikke menneskets verdi. Det er ikke slik at humanismens menneske er godt og det kristne mennesket er dårlig. En slik tankegang er et hån mot Gud som Skaper. Nei, forskjellen ligger i hvor menneskets verdi forankres – er det i mennesket selv, eller er det i Gud?

Hvis mennesket er dårlig, blir konsekvensen at også Gud er dårlig. I begynnelsen av den store fortellingen skapte nemlig Gud mennesker som en avbildning av seg selv, og han så at det var godt. Gud, som har personlighet og viser følelser som oss, skapte mennesker med hver sin unike personlighet.

Den neste begivenheten i den store fortellingen er at mennesket faller i synd, og på et langt senere tidspunkt i samme fortelling sier Paulus om seg selv at han var den største synder. Paulus var nok ikke en større synder enn noen av oss andre, men Paulus var ydmyk.

Selv om vi er syndere, er det ikke farlig å tenke at en selv er god eller at andre mennesker er gode, slik Sørensen hevder. Du er god nok, ikke på grunn av deg selv, men på grunn av at Gud har skapt deg og Jesus har tatt din synd på seg.

I all sunn teologi må skapelse alltid komme først før synd, frelse, helliggjørelse og disippelskap. Selv om vi er syndige i oss selv og daglig trenger Jesu nåde, svekker det ikke det faktum at vi hele tiden har lignet på Gud og vært like verdifulle og unike i Guds øyne.

Mennesket er langt mer enn et passivt objekt som må brannforsikres før det er for sent. Mennesket er et kreativt, handlende vesen som ble satt til å ta seg av jorden, uttrykke seg kreativt med sin stemme, skape seg selv og sitt liv og bidra med seg inn i fellesskapet. Det kaller jeg positiv selvrealisering, eller helliggjørelse om du vil.

«Jesus elsker deg slik du er, men Han vil at du skal bli mer lik Ham». Denne setningen leste jeg i en bok da jeg var ung. Det er en setning som forstyrrer mer enn den oppmuntrer og gir meg en følelse av at Gud egentlig ikke er helt fornøyd med meg uten at jeg forandrer meg til å bli noe annet. Nå tenker jeg at det å bli likere Jesus ikke er min oppgave. Men hvis det å bli mer lik Jesus betyr å bli mer den jeg er skapt til å være, da sier jeg ja takk. Det er uansett ikke noe jeg får gjort noe med selv, kun noe Guds Ånd kan gjøre i meg.

Helliggjørelse er ikke å stadig bli bedre og mindre syndig, det handler snarere om å se sin egen synd og utilstrekkelighet klarere. Gud skapte oss slik som vi er, med den personligheten vi har, og Han vil at vi skal være oss selv. Helliggjørelse er ikke i ytterste konsekvens å bli sykt perfekt. Bare Jesus er perfekt. Helliggjørelse er å bli den avbildningen av Gud en er skapt til å være – å bli seg, ikke en annen. Det har blitt sagt at å følge Jesus er å lyve mindre for seg selv, og når vi lyver mindre for oss selv, er det lettere å akseptere oss selv.

Siden mars har jeg stått i en debatt som jeg har valgt å kalle #fullåpenhet. På den ene siden handler debatten om lederstil, på den andre siden om teologi. Det jeg hører når jeg leser eller lytter til historier fra mange av de som er blitt utsatt for usunt lederskap og usunn teologi, er at det ikke var plass for dem til å være seg med sin personlighet. De møtte et ideal om at de skulle være noe annet og noe bedre enn den de var.

Med sin ensidig negative antropologi, står Sørensen i fare for både å devaluere Gud som Skaper og menneskets muligheter. Slik teologi er vi ikke tjent med. Vi trenger en teologi som ikke hopper bukk over det menneskelige, men som alltid begynner med skapelse – for det er der den store fortellingen starter.

Hva er en terapeut? En terapeut er en som lytter, viser empati og kommer med råd. En terapeut løse problemer. Er ikke det Jesus da? Jesus gir håp til alle.