SALMER: I salmeboka står de på rad og rekke: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid;», «Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.», «De trodde at Jesus var borte. De trodde at Jesus var død.», «Han er oppstanden. ­Halleluja!», «Dine hender er fulle av blomster. Hvem var det du tenkte å gi dem til?» «På Golgata stod det er kors, Jesus døde på korset.», «Klapp alle hender i glede! Dette er dagen Gud har gjort.» Og det er mange, mange flere, skriver Ingeborg Midttømme.

Den stille uke

Både juleevangeliet og påskeevangeliet er bærebjelker i vår kristne tro. Kontrasten mellom adventstid og fastetid er påtagelig. Mens julesanger strømmer ut fra både radiostasjoner og kjøpesentra i ukene før jul, er påskesangene fraværende på veg inn i høytiden.

Den stille uke gir oss mulighet til å ha en annerledes tid. Tid for å være sammen og komme tett på. Spille spill, løse påskenøtter og følge med på påskemysterier, er for mange blitt gode tradisjoner som inkluderer flere generasjoner. Det er lave skuldre når yatzyen kommer på bordet, og det største problemet der og da er hva som må strykes.

Jeg vet ikke om det fortsatt er slik, men ut fra all markedsføring, ser det ut til at denne uken, er den uken i året vi her i Norge leser mest. Kanskje gjør vi det fordi det har blitt en god tradisjon? En tradisjon fra den tiden da det meste i samfunnet holdt stengt i den stille uke. Det var ikke så mye utenfrastyrt som tok oppmerksomheten. Dermed var det større rom for nærvær, for fellesskap og for å velge hva den enkelte av oss vil gi oppmerksomhet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den stille uke med ro rundt oss, gir oss hjelp til å fokusere på det som er i oss. Kronprinsessen er en god ambassadør for leseglede. Hun framhever betydningen av det å kunne relatere egne tanker og livserfaringer til andres fortellinger. Det utvider rommet i oss og setter oss inn i en større sammenheng. Litteraturen kan skape gjenkjennelse og en styrket identitet. Det kan gjøre godt å dvele ved ordene.

Men hvilke ord får vi anledning til å dvele ved denne uken? Påskekrim har blitt et begrep her i Norge og er lett tilgjengelig. En dag jeg var i Oslo fant jeg ut at jeg skulle kjøpe en nyere bibelutgave for å gi som gave. Etter å ha gått gjennom en av Oslos lengste gater og gått innom åtte bokhandlere, hadde jeg fortsatt ikke fått kjøpt noen bibel. Det ble tankevekkende.

Både juleevangeliet og påskeevangeliet er bærebjelker i vår kristne tro. Kontrasten mellom adventstid og fastetid er påtagelig. Mens julesanger strømmer ut fra både radiostasjoner og kjøpesentra i ukene før jul, er påskesangene fraværende på veg inn i høytiden. Hva er det som gjør at juleevangeliet får så mye sterkere gjennomslag i det offentlige rom enn det påskeevangeliet får? Årsaken er absolutt ikke mangel på påskesanger for verken små eller store.

I salmeboka står de på rad og rekke: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid;», «Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.», «De trodde at Jesus var borte. De trodde at Jesus var død.», «Han er oppstanden. Halleluja!», «Dine hender er fulle av blomster. Hvem var det du tenkte å gi dem til?» «På Golgata stod det er kors, Jesus døde på korset.», «Klapp alle hender i glede! Dette er dagen Gud har gjort.» Og det er mange, mange flere. Tekstene kan lett googles. Melodiene også. Kanskje kan det bli en ny påsketradisjon i form av en quiz? En påsketradisjon hvor den stille uke gir hjelp til å finne ord og toner for å bryte stillheten om det aller største­ mysteriet vi kan relatere våre liv til.

Les også:

Posted by Andakt on 23. mars 2018

Les også
Avlyst påskegudstjeneste
Les også
Den stille uke