VEIVALG: KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Demokratiske prosesser

Author picture

mandag 22. oktober 2018

Samfunn

Som mangeårig lokalpolitiker i Ålesund og Sunnmøre, hvor KrF tradisjonelt har hatt en av sine sterkeste bastioner, vil jeg komme med to oppmodninger i anledning veivalget partiet nå står foran.

For det første, følg demokratiske prosesser, hvor mindretallets syn tas hensyn til. For det andre, ikke fell regjeringen på en ikke-sak.

I en del lokallag stemmes det nå over representanter til fylkesmøter som vil avgjøre hvor mange talsmenn de ulike blokkene får.

I Sandnes sørget et skred av nyinnmeldinger for at et knapt flertall gjorde rent bord og valgte 8 representanter som støtter Hareides linje om samarbeid mellom sentrum og sosialistisk side.

Flere av de som tilhørte det store mindretallet følte seg snytt, fordi de ikke fikk noen representanter, ettersom flertallet bestemte seg for en stemmeprosedyre som ga dem full kontroll. Etterpå uttrykte flertallet at slik er demokratiet.

Nei, det er ikke slik demokratiet er – dette er rent flertallsdiktatur. Det som kjennetegner et demokrati er nemlig at det tar hensyn til mindretallet og ikke overkjører det med knappest margin.

Jeg vil henstille til alle lokallag i KrF å vise at de respekterer demokratiet mer enn hva de har vist i Sandnes. Dette minner mer om kuppmakeri enn en sunn politisk prosess.

Selv har jeg i lokalpolitikken opplevd å samarbeide godt både mot venstre og høyre.

I sosiale saker og edruskapssaker har faktisk Rødt vært gode samarbeidspartnere.

I mange saker som angår rettighetene til «den lille mann» og næringslivet har Fremskrittspartiet vært gode å samarbeide med.

På riksplan gjelder ofte andre og mer prinsipielle saker. Ideologi kan være førende for økonomisk politikk, utenrikspolitikk og særlig verdivalg.

For meg er det viktig at KrF fremdeles står opp for Midtøstens eneste demokrati, for retten til gjøre egne valg med hensyn til familiesituasjon, skolevalg og barnehage, samvittighetsfrihet og satsing på næringsliv, velferdsordninger, fattigdomsbekjempelse og integrering av våre nye landsmenn. Der har både venstre- og høyresiden i norsk politikk forskjellige styrker og svakheter.

Etter å fått med meg regjeringens budsjett og trontale i år synes det uansett dårlig timing å felle regjeringen nå. Den politikken de legger opp til er så nært KrFs politikk at det vil være å felle regjeringen nærmest på vår egen politikk.