VALG: Arbeiderne på de mange klesfabrikkene ble gjort oppmerksomme på at de kunne miste jobben om de ikke stemte, og statsministeren kalte slike for «landssvikere», skriver Andreas Andersen. På bildet ser vi Kambodsjas statsminister Hun Sen idet han leverte sin stemmeseddel ved valget i fjor.

På parti med grasrota

Det synes ofte vanskelig å kommunisere fakta om god langsiktig bistand og om endringer som gjør verden stadig litt bedre. Jeg representerer en organisasjon som på mange måter jobber i det stille, og vi jobber i land som ikke får så mye oppmerksomhet i mediene.

Et av landene vi har høyt på prioriteringslisten er Kambodsja. Landet har en konfliktfylt og blodig historie i nær fortid. Det har måttet arbeide seg oppover mot mange odds, og har hatt både oppturer og nedturer i prosessen mot å bli en demokratisk nasjon. Midt i denne sårbare og skjebnetunge kulturen og i møte med nasjonale myndigheter som ikke har hatt de beste forutsetninger for å lykkes, arbeider vi.

Kambodsja har nettopp gjennomført valg på ny nasjonalforsamling. Ikke uventet var det regjeringspartiet til Hun Sen, Cambodia People’s Party (CPP), som gikk av med seieren og fikk litt over ¾ av stemmene. Valgoppmøtet var offisielt på over 83 prosent, skjønt mange mener at valglokalene ikke var så travle som de var under valget for fem år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var 20 ulike partier på stemmeseddelen, men mange av disse partiene var kun noen få måneder gamle. «Ildfluepartier» blir de kalt - partier som flammer opp rett før valget, for så å forsvinne inn i mørket når det er over. Noen av dem er blitt anklaget for å ha blitt startet opp av CPP for å skape et inntrykk av et levende flerpartisystem. I tillegg vil de kunne stjele stemmer fra reelle opposisjonspartier.

Det nest største partiet etter valget fikk under 6 prosent av stemmene, og på grunn av valgordningen blir det bare CPP som blir representert i nasjonalforsamlingen.

Alle som stemmer får blekk på fingrene, så det er lett å se hvem som har gjort borgerplikten sin. Men det har også gjort det lett å se hvem som hadde fulgt oppfordringen fra opposisjonspolitikerne i eksil om å boikotte valget. Arbeiderne på de mange klesfabrikkene ble gjort oppmerksomme på at de kunne miste jobben om de ikke stemte, og statsministeren kalte slike for «landssvikere».

En måte å boikotte valget på var å møte opp i stemmelokalet, plassere et stort kryss over stemmeseddelen eller å stemme på alle partiene for på den måten å gjøre stemmeseddelen ugyldig. Nesten 10 prosent gjorde dette.

At seieren var gitt på forhånd var i stor grad et resultat av at hovedopposisjonspartiet CNRP ble oppløst og erklært ulovlig i november i fjor. Ved lokalvalget i fjor fikk de nesten halvparten av stemmene. På grunn av dette og at sentrale opposisjonspolitikere enten er fengslet eller i eksil kuttet både USA og EU støtten til valgkomiteen.

Men valget ble gjennomført med støtte fra Kina og Japan. At Kina har bidratt til økonomisk vekst er hevet over enhver tvil. Spørsmålet er om prisen for denne veksten er et svekket demokrati og redusert handlingsrom for det sivile samfunn.

Tiltak for å hjelpe de fattige i Kambodsja har kanskje gjort situasjonen deres bedre enn for 20 år siden, men forskjellen mellom fattige og rike har økt. Fattige bønder står stadig i fare for å miste jorda si til en rik forretningsmann med de rette kontaktene, og finansieringsmodeller har ført til at mange familier på bygda sliter med gjeld de aldri vil klare å betale tilbake uten å måtte selge jorda eller sende barna ut i arbeid.

Det er lett å skylde på dårlig styring og manglende politisk vilje når en ser på problem som korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og økt forskjell mellom folk, men giverorganisasjoner må ta sin del av ansvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fordi Kambodsja er avhengig av utenlandsk hjelp, har det vært lite behov for å gjøre noe med landets egen økonomiske politikk. Innbyggere som ikke betaler skatt har ikke noen insentiv for å holde myndighetene ansvarlige. Bistand kan altså være med på å legge til rette for korrupsjon.

Men det er fremdeles plass for NGO-er i Kambodsja. Mange vestlige land og organisasjoner har forsøkt å knytte bistand til krav om sosiale reformer, demokratisering, miljøtiltak og menneskerettigheter, men med Kinas dype lommer og fraværende kritiske spørsmål er det vanskelig.

I en slik politisk og kulturell kontekst jobber Misjonsalliansen med grasrota i landet. Vi er med på å skape og utvikle lokale ledere, og noen av våre lokale prosjektledere har gått inn i politikken. Vi er med på å skape møteplasser mellom lokalbefolkning og styresmakter.

Fra neste år vil vi også fokusere mer på etniske minoriteter - de som er mest avhengige av naturen og dermed mest sårbare for klimaendringer. Dette er kanskje også de som har minst utdanning og dermed er et lettere offer for landrøveri og maktmisbruk fra myndighetene og fra de få pengesterke.

I det stille og uten de store overskriftene skal Misjonsalliansen være med og skape varige endringer, og vi gjør det sammen med lokalsamfunnet på grasrota.

Les også
USA stanser bistand til palestinerne
Les også
Palestinske politikere møttes for å løse Gaza-krisen
Les også
Røde Kors: Større risiko for overgrep etter katastrofer
Les også
Når katastrofen rammer
Les også
Store mørketall om moderne slaveri