Mors mål er god skole

Med morsmålet som inngang tar barna en utdanning som gir framtidshåp og helt nye muligheter.

Undervisning på morsmål gir best resultater. Likevel er det europeiske språk som fortsatt dominerer afrikanske skoler. Et ni måneders lynkurs som starter med morsmål gir håp for tusenvis av barn som har falt utenfor skolen i tre av Afrikas fattigste land.

Mens engelsk og fransk er offisielt språk i til sammen 44 av totalt 54 afrikanske land, er det bare 13 land som har afrikanske språk blant sine offisielle språk. Hvorfor er det slik? Henger kolonitiden så mye igjen?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Årsakene er sammensatte. I mange tilfeller handler det om land som har svært mange ulike språk, ofte knyttet opp mot sin etniske gruppe. Hvis ett av disse får forrang for de andre ved å bli offisielt språk er det fare for konflikter, i verste fall borgerkrig. Da er det bedre å la det offisielle språket fra kolonitiden fortsette.

Enkelte land har løst det ved å ha flere offisielle språk. Andre land har rett og slett for mange ulike språk, og det blir vanskelig å trekke en naturlig linje for hva som skal være offisielle språk.

Økonomi spiller definitivt en rolle: Jo flere språk det skal lages undervisningsopplegg i, desto dyrere blir det. Afrika har rett og slett for mange språk!

Uansett årsaker har kolonitidens språkarv definitivt ikke vært bare positiv for barns læring i afrikanske skoler. Det er rikelig med forskningsbasert dokumentasjon på at barn lærer best når det undervises på det språket de forstår og er oppvokst med. Ikke minst er dette tydelig i Vest-Afrika, der fransk fortsatt dominerer i skolen allerede fra første skoledag.

Dette var også et viktig utgangspunkt da Strømmestiftelsen i samarbeid med professor Denis Dougnon i Mali utviklet en pedagogikk for å hjelpe barn som har falt utenfor skolen tilbake med et ni måneders lynkurs – Speed School.

Mens barna i den offentlige skolen blir undervist og selv må skrive og snakke fransk fra dag en, begynner Speed School med barnas morsmål, mens fransk gradvis fases inn.

Resultatene har overgått også det vi selv forventet, og føyer seg pent inn i rekken av dokumentasjon på hvor mye bedre barn lærer på språket de er vokst opp med. Myndighetene i Mali, Niger og Burkina Faso, der vi jobber er svært fornøyde med programmet, og spesielt at de fleste elevene går rett inn i 4. klasse i den offentlige skolen etter det ni måneder lange kurset.

Speed School er nemlig knyttet direkte til offentlig skole med en eksamen, der resultatene avgjør hvilket skoletrinn de kan begynne på. Hele 75 prosent kommer inn i 4. klasse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med andre ord: Det de lærer på ni måneder tilsvarer det elevene i offentlig skole har lært gjennom de tre første årene. Og elevene fortsetter den raske faglige framgangen når de begynner i vanlig skole.

En evaluering fra Burkina Faso viste nylig at over 40 prosent av elevene som ble overført fra Speed School var blant de fem beste i sin klasse.

Dette har blitt lagt merke til, og med støtte fra blant annet EU, rustet vi i fjor høst opp til å gi Speed School-utdanning til over 50.000 barn som har falt utenfor skolen.

I begynnelsen av juli fikk vi en svært hyggelig «sommerferiepresang» fra norske myndigheter, som bevilget 43,3 millioner kroner til å sikre ytterligere 16.000 barn en helt ny mulighet.

Norad understreker viktigheten av morsmålsundervisningen og ber Strømmestiftelsen også jobbe for at dette i større grad tas inn i den offentlige skolen.

Veien er lang, og vi vet at det ikke blir lett. Bare i Burkina Faso er det omkring 70 ulike språk for en befolkning på 18 millioner. Det er ofte vanskelig å finne kvalifiserte morsmålslærere innenfor de mindre språkgruppene.

Likevel tar vi imot utfordringen med glede, fordi vi inspireres av det vi ser i klasserommene. Med morsmålet som inngang tar barna en utdanning som gir framtidshåp og helt nye muligheter.

I et av de tre landene vil vi kanskje en dag få samarbeide med en utdanningsminister som selv startet sin skolegang med morsmål på en Speed School fra Strømmestiftelsen?