Komplekst med klima i Mekong

Stadig vekk hører vi – og kanskje sier vi også selv – at klimaendringene er vår tids største utfordring.

Rapporter om havet som stiger og kloden som varmes opp tegner bilder av en framtid som på ingen måte ser lys ut for mange av verdens fattige. Jeg har lyst til å ta dere med tilVietnam for å treffe ei av dem som kjenner utfordringene på kroppen – ikke en gang i framtida, men i dag.

Vi sitter hjemme hos Le Thi Huong i et enkelt hus på øya Tan Phu Dong ved utløpet av Mekongelva, sør i Vietnam. Gjennom Misjonsalliansen har Huong fått et lån som har gitt henne mulighet til å investere i ei geit for å øke inntektene til familien. Geita hun kjøpte kostet en del ekstra fordi den allerede ventet killinger da hun kjøpte den. Siden hun kjøpte geita for snart et år siden har den fått to kull med tre killinger hver gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Huong valgte å satse på geiter fordi familiens inntektsgrunnlag av ulike grunner hadde sviktet. De forsøkte seg tidligere med industriell rekeoppdrett, men rekene fikk en sykdom og de måtte avslutte produksjonen.

Familien driver fortsatt med fisk og reker gjennom naturlig dammer. Den naturlige produksjonen fungerer slik at de åpner kanalen når elva står høyt. På den måten får de inn rekeyngel fra havet i sine dammer og kan dyrke fram rekene der. Denne formen for rekeoppdrett krever mindre investering, men gir samtidig mindre avkastning.

Familien har også en jordlapp hvor de dyrker ris. Men der de tidligere fikk 40 sekker ris, ble det ved siste innhøsting bare 9 sekker. Da blir gevinsten liten. Huong sier at hun merker at det kommer mindre vann i Mekongelva. Det gjør at vannet og rismarkene blir forsaltet, som igjen ødelegger avlingen.

For fem år siden hadde de saltgjennomtrengning 6 måneder i året. Nå er det 8 måneder med sjøvann. Skal de få tak i ferskvann, må de til byen for å kjøpe og frakte hjem.

Mekongelva har sitt utspring i det tibetanske høylandet og bukter seg gjennomKina,Myanmar,Thailand,Laos ogKambodsja før den renner ut i havet i Mekongdeltaet i Vietnam, der Huong og familien bor. Reduksjonen i vannføringen skyldes blant annet dammer som bygges i de ulike landene lenger oppe.

Dette folkerike området har et stort behov for energi, og blant annet som et forsøk på å møte klimautfordringene, bygges store vannkraftverk som kan erstatte annen mer miljøfiendtlig energiproduksjon. For et land som Laos, som fortsatt sliter med store fattigdomsutfordringer, representerer muligheten til å selge ren energi til andre land i regionen en kjærkommen inntekt.

«Vi vil bygge demninger og bli verdens hovedstad for ren energi – et gigantbatteri for hele Mekongregionen,» sa en av ingeniørene til The Guardian. I Laos alene planlegger de å bygge minst 70 demninger.

Men ren vannkraft hjelper nødvendigvis ikke Huong og familien. Situasjonen i Mekong er kompleks. «Det blåser nordavind fra alle kanter,» ville kanskje Ludvig i Flåklypa ha sagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Havnivået stiger som følge av global oppvarming, og det salte vannet trenger lenger oppover i elveløpet. Dette forsterkes av redusert vannstand i elva på grunn av demningene som bygges. Fiskearter som vandrer oppover elva for å gyte, stoppes så langt nede at fiskeyngelen ikke rekker å vokse seg stor nok før den vender tilbake til havet.

Demningene gjør også at elva i mindre grad fører med seg næringsrike avsetninger til gjødsel for jorda langs elveløpet. «Hungry water,» kalteMisjonsalliansens medarbeider elva etter demningene.

Sulten fordi elva ikke gav fra seg næring, men i stedet forsynte seg grådig av jorda. Jorderosjonen øker og fattige folk langs elva mister jorda si. Nedbørsmønsteret endres og i år opplever området den verste tørken på 90 år.

Mekong spiller en sentral rolle i Vietnams matsikkerhet. Deltaet står for 50 prosent av Vietnams matproduksjon. I dette området bor det nesten 20 millioner mennesker. Den gjennomsnittlige høyden over havet er kun 1,5 meter. Dersom havet skulle stige kun med 50 cm, slik det er spådd at det vil gjøre i løpet av de neste 50 årene, vil millioner av mennesker i dette området måtte flykte.

Kanskje er Houng og familien blant de som må flytte fra øya der de bor. Enn så lenge håper hun på enda et kull med killinger før lånet hun har fått fra Misjonsalliansen forfaller. Hvis hun er heldig blir det tre killinger denne gangen også.