RELIGION: Vi kan ikke late som om tro og religion ikke finnes og ikke er viktig for mennesker i andre kulturer. Kirken(e) har en viktig rolle å spille – både som en del av sitt lokalsamfunn og som en stemme i samfunnsdebatten, skriver Andreas Andersen.  Foto: Yay Images

En misjonerende Gud

søndag 16. oktober 2016

Samfunn

I Norge synes ikke lenger kristen tro å ha noen fortolkningskraft hos mennesker flest, og misjon er i stor grad kommet i miskreditt.

Kirken har tapt terreng i Vest-Europa og i det globale nord, og kirkens og kristendommens tyngdepunkt ligger i dag i det globale sør. Jeg tror det samme kan sies om «misjonsiveren». Mens de nordiske land, og ikke minst Norge, en gang var sentrale sendelsesnasjoner i verden, er det land som Brasil, India og Sør-Korea som i dag sender ut flest misjonærer. I Norge synes ikke lenger kristen tro å ha noen fortolkningskraft hos mennesker flest, og misjon er i stor grad kommet i miskreditt.

Det kan noen ganger være lettere å snakke om bistandsarbeid og om diakoni framfor å snakke tydelig om misjon og evangelisering. Organisasjonen jeg leder er for mange kjent som en vellykket aktør innenfor mikrofinans og for troverdig lokalsamfunnsutvikling og langsiktig bistandsarbeid. Jeg har hørt Misjonsalliansen bli definert som en «diakonal bistandsorganisasjon», men sannheten er at vi er en «diakonal misjonsorganisasjon».

LES: Døyr fe, døyr frendar

Diakoni er det begrepet som best samler og beskriver Misjonsalliansens arbeid. Diakonien retter seg i særlig grad mot mennesker i nød, og den stiller ingen betingelser knyttet til menneskers tro. Den har sin egenverdi og trenger ingen annen begrunnelse enn Jesu kall til nestekjærlighet og kamp for rettferdighet. Diakonien er derfor ikke et middel for et annet mål.

For flere år siden var jeg utsending for Misjonsalliansen i Ecuador. Der jobbet vi med utdanning og skolebygging, med store institusjoner for mennesker med funksjonshemning, med helse og hiv/aids-prosjekter, vi ga banklån til fattige gjennom en egen mikrofinansbank, og vi jobbet sammen med lokale kirker i sårbare lokalsamfunn.

I samarbeid med lokale menigheter arrangerte vi ulike fagkurs for å hjelpe mennesker i gang med inntektsskapende aktiviteter, og det var etter et slikt kurs at flere kvinner ved en anledning kom til tro. Som kristne ble de aktive i sin lokale menighet. Vi informerte med stor glede og entusiasme om dette i våre nyhetsbrev og publikasjoner. Tilbakemeldingene var ikke bare positive. Noen stilte nemlig spørsmål ved om det var meningen at Misjonsalliansen skulle «frelse mennesker».

LES OGSÅ: Hva nå – Sør-Sudan?

De overordnede målene for Misjonsalliansens arbeid er å dele tro, bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet. Som misjonsorganisasjon skal vi dele og formidle tro, og vi har et ønske om at mennesker skal komme til tro på Jesus Kristus. Dette må ikke forstås som noen motsetning til det som er sagt ovenfor om diakoniens egenverdi. Misjon og diakoni er vevd sammen.

Vi er et resultat av misjonsbefalingen og en del av en verdensomspennende bevegelse. Vi gjør diakonien i Jesu navn. Den diakonale tjenesten peker ut over seg selv; den er tegnhandlinger som vitner om det riket som en gang skal komme i sin fullkommenhet, der all nød og urettferdighet skal nå sin grense.

Religion er en viktig maktfaktor i mange land i Sør og i flere land vi jobber i, og spørsmålet om religion og tro har sin plass i utviklings- og bistandsarbeid, er sammensatt. Men vi kan ikke late som om tro og religion ikke finnes og ikke er viktig for mennesker i andre kulturer. Kirken(e) har en viktig rolle å spille – både som en del av sitt lokalsamfunn og som en stemme i samfunnsdebatten. Jeg tror at mennesker med religiøs erfaringsbakgrunn har en viktig kjernekompetanse i møte med mennesker.

Misjonsalliansen er smalere og noe annerledes enn de mer kirkebyggende misjonsorganisasjonene. Vi planter ikke egne kirker, men samarbeider med mange kirker av ulike slag og konfesjoner, og vi styrker og utruster dem til å være en diakonal kraft i sitt lokalsamfunn. Samtidig samarbeider vi med myndigheter i land som Vietnam der vi har en lokal stab og organisasjon med få bekjennende kristne.

LES MER: Annerledesfolket

Diakonien har sitt utgangspunkt i kirken, i det kristne fellesskapet. Dette innebærer at diakoni ikke er for spesielt interesserte, men en konsekvens av det å høre Jesus Kristus til. Gud er misjonens utgangspunkt. Du og jeg, og vi som kirke, er deltakere i Guds store visjon. Vi tror Gud er en misjonerende Gud som sender kirken til verden. Der har vi alle en plass, og derfor skal Misjonsalliansen alltid være en diakonal misjonsorganisasjon.