Kjære konfirmant!
Du fortjener å bli feiret.
Gratulerer med dagen!
Jeg skal ikke bruke tiden din på å skrive om hva konfirmasjon betyr. Jeg tipper presten har forklart dette grundig. Men jeg vil gjerne gi deg noe. En konfirmasjonsgave. Si deg noe. Noen ord du kan ta med deg og legge inn mellom bunken av gratulasjonskort og tusenlapper. Og ta frem en dag du har tid og kanskje trenger en påminnelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg vil skrive litt om det å være fornøyd. Kanskje litt rart, men det er tilfelle at misnøye er en stor utfordring hos alle oss som lever og har det fint i Norge. Jeg har mange ganger tenkt denne tanken; når kan jeg slappe av og være fornøyd? Hvorfor skal livet føles som et endeløst maraton? Eller enda verre, en livslang øvelse i 110 meter hekk. Er det ikke mulig å oppleve ro og fred og ikke bare stress og press?
Jo. Men det er ikke enkelt. Eller, det kommer ikke av seg selv.
Jeg har kommet frem til at det er tre viktige ting som er nødvendig å huske. Helst hver dag.
Livet kommer ikke med fornøydhetsgaranti. Joda, reklamen sier det. «Ikke fornøyd? Alle pengene tilbake!» Eller «Vi gir deg 100 prosent fornøydhetsgaranti!» Men livet er ikke sånn. Det er Gilde og Elkjøp som lokker med hundre prosent fornøyd på pølser og vaskemaskiner.
Så hva skjer når vi forveksler reklamen for pølser og vaskemaskiner med vårt eget hverdagsliv? Hva skjer når vi forventer oss at lykke og tilfredshet skal være en konstant tilstand, ikke ujevne fine blaff. Vi blir misfornøyde. Utakknemlige. Rastløse. Vi starter feilsøking. Hvor er feilen? Hva er det som skurrer? Bare vi får rettet opp i dette… da. Å være fornøyd underveis er et valg. Å være fornøyd underveis er en ferskvare. Daglig må jeg velge å sette pris på den jeg er og det jeg har.
Det er viktigere å akseptere seg selv enn å gjøre hva som helst for å bli akseptert av andre. Rotterace. Det er dét det er. Å leve på andres nåde. Men i vårt lille land behøver vi ikke å leve på andres nåde. Vi kan hvis vi vil, men vi trenger ikke. Vi kan eie oss selv. Vi kan akseptere våre egne liv og historier, inkludert styrker og svakheter og skavanker.
Jeg kan like eller mislike livet, men viktigst er det å akseptere det. Godta at livet byr på medvind og motvind. Hvis livet vårt til enhver tid skal skåre full pott på best i test-barometeret, får vi et slitsomt liv. Uten rom for tull og fjas. Å være fornøyd med seg selv og livet, handler mer om å tenke godt nok enn best i test.
To do one thing well. Ubegrenset. Vår tids mantra. Vi skal ha ubegrenset tilgang på alt. Informasjon, penger, fritid, internett, lykke, muligheter… Det er lett å tenke at det er slik det bør være. Når vi har ubegrenset tilgang til mye, kan det være vanskelig å akseptere at vi er begrenset. Du får ikke til alt. Du har ikke alt. Du blir ikke god til alt. Heldigvis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg tror det å være begrenset er et gode. Problemet vårt er ikke at ting ikke er ubegrenset nok, men at vi ikke klarer å begrense oss selv. Det skaper slitasje, stress og knuste drømmer å tro at vi skal klare alt og være alt. Begrensninger er ikke nødvendigvis begrensninger, men en mulighet til å kunne gjøre én ting bra. Bruk tid på noe du liker. Invester tid i noe du kjenner at hjertet banker ekstra for.
Så, Andrea, hva nå? Ta til deg de fine ordene som blir sagt om deg i dag. Ta vare på dem. Skriv ordene ned og lagre dem til den dagen det stormer litt og du lurer på om du er noe å samle på. De ordene er gull. Skatter. Se på alle folkene du har i livet ditt. Ta vare på alle disse menneskene. Bruk tid på dem, de er selve limet i livet.
Gratulerer med dagen! Du fortjener å bli feiret.
