FUNDAMENT: Vi trenger å få fram at røttene til hele vårt velferdssamfunn også har et fundament i det kristne verdifundament, skriver Hans-Jørgen Wallin Weihe. På bildet ser vi to av etterkrigstidens mest profilerte norske politikere, statsministrene Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland avbildet i 1985. 
  Foto: Henrik Laurvik, NTB scanpix

Historiske utelatelser

mandag 17. september 2018

Samfunn

Den sosialistiske bevegelse og Det Norske Arbeiderpartis rolle blir vektlagt, men det omfattende kristne engasjementet for gode sosiale fellesskapsløsninger blir i mindre grad nevnt.

I en kronikk i Dagen den 13. september påpeker forfatteren Torbjørn Greipsland at det kristelige utelates i mange historiske fremstillinger. Historikere og forfattere av sakprosa er preget av sine verdier. Det preger også hva de fokuserer på og hva de utelater.

Det er påfallende at politiske ideologier og analyser av politikk i begrenset grad belyser betydningen av kristen tro, kristne organisasjoner og det engasjement som ligger i et ­kristent verdigrunnlag.

Forskningsdagene i 2018 har som fokus oppvekst. Vi er enige om at grunnlaget for en god oppvekst er fundamentert på klare verdier. Menneskerettighetserklæringen trekkes gjerne frem som et fundament for god etikk. Det er mindre fokus på hvilket grunnlag den hviler på. Det er lite tvil om at den kristne kulturarven og dens trosmessige grunnlag er en del av dette.

Den kristne tro har i vår kultur dannet grunnlaget for et omfattende humanitært engasjement og ikke minst en vektlegging av menneskeverdet uansett hvilke skavanker den enkelte har hatt. Det er god grunn til å hevde at dette engasjementet har spilt en viktig rolle i utviklingen av den moderne velferdsstaten.

Historiske fremstillinger vektlegger politiske forhold. Den sosialistiske bevegelse og Det Norske Arbeiderpartis rolle blir vektlagt, men det omfattende kristne engasjementet for gode sosiale fellesskapsløsninger blir i mindre grad nevnt.

Vi er stolte av det omfattende norske humanitære arbeidet for å bidra til utvikling i andre land. Norsk utviklingshjelps innsats har bred politisk støtte. Misjonsorganisasjoner basert på et grunnfjell av misjonsforeninger og et omfattende engasjement har hatt stor betydning for å utvikle den statlige utviklingshjelpen, supplere den og ikke minst for å gi legitimitet for humanitær innsats og utviklingstiltak i andre land.

En annen side ved det kristne engasjementet er at lokale indremisjons-, misjons- og andre kristne lag og foreninger har gitt rom for et omfattende kvinnelig engasjement. Mange av disse organisasjonene, og Samemisjonen er et eksempel, var viktige for å få startet den organiserte eldreomsorg, barnehjem og en lang rekke andre sosiale tiltak. I dag er mange av tiltakene tatt over av det offentlige, men starten var ofte et omfattende engasjement fra kvinner.

De kristne organisasjonene og betydningen av dem har blitt lite vektlagt i mange historiske verk. Mange av oss mener at det er en mangel. Vi trenger å få fram at røttene til hele vårt velferdssamfunn også har et fundament i det kristne verdifundament.

Samtidig er det viktig i historiske analyser å også påpeke andre impulser og problematisere utfordringen med «moralisering». Astrid Nøklebye Heiberg gjør det i et innlegg i Dagen - «Rusavhengige trenger helsehjelp over moralisme».

Hun har rett i at vi må handle ut fra kunnskap om helse og sosiale forhold, men samtidig må vi også ha et moralsk fundament. Det er simpelthen derfor vi hjelper.

Torbjørn Gripsland påpeker utelatelser i Store Norske leksikon. Jeg er helt enig i at langt mer skulle vært inkludert og at vi har en omfattende jobb med å oppdatere det elektroniske leksikonet. Et leksikon har begrensninger i forhold til hvor mange referanser vi få ha med på de enkelte artikler og på størrelsen på artikler.

De fagansvarlige arbeider med kvaliteten, men er også selv undergitt en prosess der leksikonets redaksjon foretar redigeringer. Den prosessen sørger for at vi holder en standard når det gjelder omfang og at vi holder leksikonets standarder. Leksikon er avhengig av god kvalitet for å bli brukt.

Men, antallet lesere er også viktig. Vi trenger å ha en aktiv bruk av leksikonet. Dessverre har det vært påfallende få lesere på mange av artiklene på kristen misjon. Noen av artiklene har nesten ikke hatt lesere. For å få mer plass til området trenger vi lesere.