Åndelige fedre og mødre

Hjemme hos deg, på bedehuset eller i parken. 
Du vet ikke alt. Men du vet mer enn du tror.

LEDER:Forbildene i Åkrehamn

«Så lenge jeg lever, så lenge mitt hjerte slår, vil jeg leve. Leve for deg.» Det er en slager lovsangsgruppen ofte leder vår forsamling an i. Og det er helt rett fokus og meget skriftsmessig: «Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.» En slik identitet med påfølgende livsorientering gjentarPaulus flere ganger: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men hvordan ser det ut på en vanlig hverdag? Det finnes det selvsagt tusen gode og sanne svar på. Ett av dem kan være at vi tar disippelgjøre-befalingen på alvor. Kombinerer vi det med omsorg for den oppvoksende slekt og legger til litt tro til Gud på at Han kan bruke til og med meg + er overbevist om at «hver dag er en sjelden gave og en skinnende mulighet» – kan vi betyr noe spesielt for de unge. I vår tid er det helt nødvendig. Erkjennelsen av det er vel grunnen til atekteparet Langåker fikk den velfortjentehedersprisen av Dagen for 2016 for sitt oppofrende ungdomsarbeid.

Det er noen av Guds barn kan tale. Og noen av oss har lyttet enda mer. Et langt liv. Det vår tid behøver er at noen av oss som gjennom mange år har fått mye, får tro og vilje til å dele det med kommende generasjoner. Til å gi det videre. Les igjen den udødelige salmen du har sunget så mange ganger: «Din rikssak Jesus være skal.»

En generasjon vokser opp i dag. De færreste tenåringer som kommer til vårt ungdomsarbeid har hørt historien omSakkeus. Enda færre vet hva det er å være rettferdig for Gud. Av ren nåde. Ved tro på Jesus Kristus. Og de vet ikke at det er helt nødvendig at dette skjer med oss. Og de har ingen peiling på hvor de skal begynne å lese iBibelen. Eller hvordan de kan be. Om de har noen forbedere aner de ingenting om. Dessuten har de mange andre spørsmål. Hvem skal lære dem? Hvem skal hjelpe dem på veien? Det må være dem som har tro, håp og kjærlighet. Og kanskje litt erfaring.

LES:Hedres for enestående ungdomstilbud

Til menigheten i Korint skriver Paulus: «Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å vise dere til rette som mine elskede barn- For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre.»

Fedre og mødre. Slike fedre og mødre som har tid og vil gi av sin tid – for en kort, men viktig periode av livet – også til unge mennesker – trenger vår tid. Og våre ungdommer. Jeg tenker 2-5 i gruppen. Hver uke eller hver 14. dag. Hjemme hos deg, på bedehuset eller i parken.

Du vet ikke alt. Men du vet mer enn du tror. Snakk med presten din om hvordan dette kan skje. Er du glad i Jesus, vil leve for Ham og er glad i unge mennesker er du brukbar. Du vil bli overrasket over at flere av dem gjerne sier ja til din invitasjon. Og det vil bli et høydepunkt for deg. Slikt kan det bli nye læresvenner av.