VERDIER: Alle samfunn og alle fellesskap trenger et verdigrunnlag. Som voksne må vi våge å stå for våre verdier og det betyr noen ganger at vi må ta konflikter på hva vi finner som akseptabelt, ­skriver Hans-Jørgen Wallin Weihe. 
  Foto: Illustrajonsfoto: Mia Oshiro Jungel, NTB scanpix

Voldsspill, verdier og familier

mandag 19. november 2018

Samfunn

I hjelpeapparatet ser vi at enkelte ikke klarer å kontrollere hvor mye de spiller og vi operer med begrepet spilleavhengighet.

Dagen har hatt flere innlegg om voldsspill. Daglig leder av Tro & Medier Jarle Haugland understreker i et innlegg at bekymring må være konkret og nyansert. Han finner ikke entydige svar i forskningen på om voldspill er skadelig.

Vi vet imidlertid og har flere eksempler på at det har vært koblinger mellom voldsutøvelse og spill. Noen ganger fordi enkelte har kopiert voldshandlinger de har sett i spillene og noen ganger fordi noen simpelthen ikke er realitetsorientert. Med det siste mener vi at de ikke klarer å skille mellom spillene og det som hender i det virkelige livet. Slike eksempler er unntakene.

De fleste ungdommer som spiller voldsspill utfører aldri voldshandlinger. For de aller fleste er det spenningsaktiviteter, men det er spenning som ofte er frikoblet verdier. Barn trenger foreldre som er tydelige på sine verdier. Det er grunnleggende viktig at foreldre involverer seg i sine barns liv. Det inkluderer at de må snakke om spill og at de bør vite hva barn bruker som underholdning. Mange spill signaliserer svært negative og kvinnediskriminerende holdninger, de kan være svært seksualisert, inneholde mye vold og farlig atferd.

Et eksempel på det siste er spillet Grand Theft Auto som inneholder bilkjøring som i aller høyeste grad både utsetter dem som kjører og andre for stor fare. Det har vært eksempler på at spillere har kjørt bil og omkommet. Vi kan imidlertid ikke si at det er spillet som har ført til ulykken. En del syns det er spennende å kjøre fort. Det er naturlig at de som syns slik kjøring er spennende også spiller spill som handler om å kjøre fort. Noen av dem omkommer i trafikkulykker og noen av dem skader eller dreper andre.

I forskning ser vi ofte at det er sammenfall av hendelser, men uten at vi kan si at hendelsene henger sammen. De fleste barn og ungdommer vil ikke utføre vold eller farlige handlinger selv om de bruker spenningsspill. Men, vi bør stille spørsmål om hva det gjør med barn å bruke vold og seksualiserte spill med kvinnediskriminerende holdninger som underholdning.

En alvorlig utfordring med spill er også dem som bruker opp tiden sin på å spille. I hjelpeapparatet ser vi at enkelte ikke klarer å kontrollere hvor mye de spiller og vi operer med begrepet spilleavhengighet. Underholdningsspill er vanlig blant ungdom og det er nærmest unntak at barn- og unge ikke har noen erfaring med spill. Yngre voksne har som regel selv erfaring med spill. På store spillesamlinger ser vi nå at det som før var rene ungdomsaktiviteter nå også har blitt aktiviteter for hele familier og mange voksne.

Samlinger, som for eksempel «The Gathering» på Hamar er akseptert som kulturtiltak. I et annet innlegg i Dagen er det en dialog mellom en voksen og en ungdom. Vi trenger slike dialoger, og innlegget er svært viktig fordi det synliggjør at vi må snakke sammen.

Spill har også blitt et pedagogisk verktøy. Det er effektivt i opplæring og brukes innen en lang rekke fag. Eksempler finnes innen språkopplæring, matematikk og en lang rekke andre områder. Trossamfunn kan også bruke spill som en del av sin formidling. Uansett om vi bruker spill i læring eller som underholdning bør vi imidlertid forholde oss til de verdier spillene signaliserer. Både vold, fart og seksualisert innhold fanger oppmerksomheten. Det betyr imidlertid ikke at vi skal akseptere slikt innhold uten å sette noen grenser.

Spill har blitt en del av livet, og vi må lære oss både å håndtere det, og vi bør stille krav til hva slags innhold vi skal akseptere. Når man tror på noe, bør man også formidle sitt verdigrunnlag. Noen vil kalle det å moralisere andre, vil si at det handler om å formidle sine verdier og sin tro. Alle samfunn og alle fellesskap trenger et verdigrunnlag. Som voksne må vi våge å stå for våre verdier, og det betyr noen ganger at vi må ta konflikter på hva vi finner som akseptabelt.

Samtidig må vi oppdra til å håndtere at samfunnet er langt mer åpent enn tidligere. Spillene som barn spiller er et tastetrykk unna. De må lære seg å håndtere en verden som inneholder påvirkninger kun sunne verdier og et godt sosialt fellesskap kan beskytte mot.