Trippel trøbbel

Debatten raser i Kristelig Folkeparti og truer med å rasere partiet. Men det er ikke bare en debatt. Det dreier seg om minimum tre debatter samtidig, og samtlige er nesten like gamle som partiet selv.

Den første debatten handler om valg av allierte i den norske, politiske hverdagen. Til nå har KrF kun sittet i maktposisjoner nasjonalt i samarbeid med partier som tradisjonelt sett har hørt hjemme på den ikke-sosialistiske siden. Siden den gang har Senterpartiet foretatt et linjeskifte, og Venstre har gått i kompaniskap med Frp. Det viser hvor omskiftelig og lite forutsigbart det politiske landskapet kan være.

For KrF har samarbeid med de mørkeblå vært utenkelig lenge. Samarbeidsvegringen var hovedårsaken til at fylkesvaraordfører Pål Kårbø i Hordaland meldte seg ut av partiet han har tjent i 23 år. Utmeldingen kom overraskende, men den er bare enda et uttrykk for frustrasjonen som kan herje et sentrumsparti. Og det bidro til å fyre opp under debatten om hvilken side KrF skal velge.

En annen debatt som river og sliter i partisammenføyningene er uenigheten om samlivsetikken. Vi som husker lenger enn til i går, husker et samlet KrF på barrikadene mot innføring av partnerskapsloven som ble vedtatt våren 1993. Det var forløperen til den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som er dagens prøvestein for partiet. Hittil har partiet vært ganske samlet også i motstanden mot lovendringen som ble vedtatt for vel ti år siden.

For KrF er dette en debatt som har utgangspunkt i den kristne samlivsetikken som sier at ekteskapet er for en mann og en kvinne. Det er både enkelt og vanskelig på samme tid: Det synliggjør at partiet i sin politiske tenkning har en kristenetisk base.

Samtidig kan det for noen bli vanskelig å skille mellom politikk som drives på et kristent grunnlag og politisk aktivisme med grunnlag i et trossamfunn. KrF er ikke et trossamfunn, men har likevel en sterk knytning til verdier, tenkning og prioriteringer som er vesentlige for kristne trossamfunn.

KrF har alltid levd og strevet i skjæringspunktet mellom kristendom og politikk. Mange har ment at et kristent parti er en umulighet, samtidig med at andre har sett partiet som et tjenelig redskap for å holde kristenarven levende i et stadig mer pluralistisk samfunn.

Reaksjonen e har vært sterke, og mange, etter at en stortingsrepresentant utførte vigsel av et lesbisk par. Slik vi ser det ligger problemet i at han gikk til valg i fjor på et program som er imot den handlingen han utførte.

Det avslører manglende lojalitet til partiprogrammet. Men det som er verre er at han nærmest gjør narr av velgerne som fikk en annen stemme på Stortinget enn den de trodde de hadde valgt.Og midt oppe i dette arbeider partiets styrende organer med å legge grunnlaget for et nytt partiprogram. En valgforsker påpekte i Dagen for noen uker siden at KrF ikke har noen vinnersaker.

Skal man dømme etter fylkeslagenes innspill i programarbeidet, er det ennå langt igjen til de finner en sak som kan endre fokus for et plaget parti.