Religion og klimamobilisering

1, 2 milliarder katolikker lar seg nok ikke overbevise i en håndvending. Ei heller 1,6 milliarder muslimer. Men jeg tror det er viktige budskap som i disse dager kommer fra ulike religiøse ledere, at kun felles – og forsterket - innsats for kloden kan bevege verden i grønn og rettferdig retning.

Norske biskoper og imamer var blant underskriverne på et felles opprop til klimaforhandlerne som i disse dager samles i Paris.

En norsk tverreligiøs delegasjon med jøder, muslimer og kristne fra ulike kirkesamfunn er på FNs klimatoppmøte for å gi politikere støtte til modige vedtak, og for å utfordre med ett forent etisk budskap.

Dette året er det ikke bare pave Frans og Den katolske kirke som har skjerpet sitt budskudap om klimautfordringen. Også muslimene, buddhistene og mange andre har kommet på banen.

Viktigst av alt er en felles bevegelse og budskap; Vi trenger en ny vending. Og en modig, rettferdig og bindende avtale.

Vi ser nå en økt mobilisering av troende og mennesker av god vilje som i fellesskap går foran. I et Paris og en verden som er preget av frykt for framtiden, er samhold og samarbeid mellom religionene viktigere enn noen gang.

Imam Ibrahim Saidy fra Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råds leder Stavanger-biskop Erling Pettersen er blant underskriverne på et felles klima-statement som nylig er sendt til FNs klimasjef og politikere.

Mer enn 150 religiøse ledere fra ulike religioner og land, kom med et tydelig budskap om modige beslutninger og å ta på alvor «det moralske imperativet å beskytte de fattige og mest sårbare i klimaforhandlingene».

I juni kom overhodet for Den katolske kirke, pave Frans, med Encyklikaen Laudato Si. Pave

Frans gir her sin anerkjennelse til klimaforskernes entydige budskap om menneskeskapte klimaendringer. Han er kritisk til de som mener at teknologi alene kan løse utfordringene.

Paven er tydelig på økologiske helhetsperspektiver, og at klima- og fattigdomsutfordringen må løses sammen. Frans er meget kritisk til markedsliberalismens vekstfilosofi. Det viktigste tror jeg likevel er en tydelig melding til verdens 1,2 milliarder katolikker, og signalene som sendes ut. Frans ber oss om å «se stort på alles bidrag», og oppfordrer til dialog og samarbeid for å skape en bærekraftig framtid.

Kirkenes Verdensråd (KV)s generalsekretær Olav Fykse Tveit, samt representanter fra andre religioner, FNs generalsekretær og flere anerkjente klimaforskere, ble da også invitert til Vatikanet på forsommeren i forbindelse med lanseringen.

Paven gav KV ros for å være en pionér i nettopp økumenisk samarbeid med bevissthet på miljøspørsmål. KV har vært engasjert i religionsdialog og miljø-etikk siden 70-tallet, og har hatt fast inngang og talerett i FNs klimakonvensjon UNFCCC siden starten i 1994. Torsdag forrige uke ledet han en fullsatt økumenisk «grønn messe» i Notre Dame, sammen med den katolske erkebiskopen av Paris.

Biskopene i Den norske kirke kom med en uttalelse om «Forurensing av natur og folkeliv» allerede i 1969. Men først på 90-tallet ble miljø- og klimaengasjementet kraftig styrket. På 90-tallet tok også Mellomkirkelig råd initiativ til flere dialoger med andre religioner og livssyn.

En arbeidsgruppe om «økologi og religiøsitet» ble initiert fra Emmaus og Den norske kirke sin side allerede i 1993, med utgangspunktet i erkjennelsen av at «Den økologiske krisen truer vår felles framtid og selve livsgrunnlaget, og utfordrer oss til samarbeid på tvers av religionsgrensene.»

Dette samarbeidsprosjektet mellom blant annet buddhister, jøder, muslimer, bahaier og kristne, ble til et hefte «En levende Jord i krise – Et felles kall til åndelig oppvåkning».

Siden 2011 har muslimske representanter reist sammen med kirkelige representanter til FNs klimakonferanser. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) arrangerte for første gang et seminar om miljøetikk i 2013. Året etter ble det opprettet et norsk interreligiøst klimanettverk.

I de senere årene har både buddhister, hinduer, sikher og jøder kommet med mer eller mindre slagkraftige uttalelser om klima og miljø-etikk. I høst kom både en viktig buddhistisk klimadeklarasjon, med H. H Dalai Lama i spissen. Og ikke minst en internasjonal muslimsk klimadeklarasjon, den første i sitt slag.

Initiativtaker er Islamic Relief Worldwide. Respekterte lærde fra ulike land og islamske skoleretninger kom i august sammen i Istanbul, med sikte på å utfordre både myndigheter og sine egne. Muslimene anerkjenner i likhet med paven det vitenskapelige grunnlaget for klimaforskningen, men går lenger enn mange ved å anbefale en global maksgrense på 1,5 grader oppvarming. Særlig til rike og oljeproduserende land er beskjeden klar; Utslippene må nulles ut. Et skifte til fornybare energikilder må skje så snart som mulig.

Budskapet er samtidig målrettet inn mot Paris-møtet. Deklarasjonen er tydelig på at samarbeid, også med andre religioner og aktører og «vennlig konkurranse» er avgjørende for at vi «alle kan bli vinnere». Med en mye flatere struktur en den katolske, er spørsmålet likevel om en slik tekst har potensial for å nå ut til sine 1,6 milliarder troende? Neppe. Jeg tror likevel at dette er en viktig brikke i muslimsk klimamobilisering. Og det vil være et viktig verktøy for muslimer i påvirkning av (egne)politiske ledere.

Klimaengasjementet i Norge har de siste årene blitt forsterket av både en tverrkirkelig og tverreligiøs mobilisering. Og en tydeligere alliansebygging med fag- og miljøbevegelsen.

Til tross for noen framskritt de siste årene, vil det neppe komme en god nok avtale disse dagene som i seg selv er et sterkt nok instrument til å redusere klimagassutslippene så mye at gjennomsnittstemperaturen vil holde seg under 2 grader. Jeg tror likevel avtalen denne uken vil bli en viktig byggestein, og den første i sitt slag som vil forplikte alle verdens land. Men veien dit, og ikke minst etter Paris, er avhengig av brei folkelig mobilisering. Politikere og næringslivsledere trenger tydelig motstand mot kortsiktige og urettferdige løsninger. Og de trenger solid og folkelig støtte til modige og framtidsrettede valg.

1, 2 milliarder katolikker lar seg nok ikke overbevise i en håndvending. Ei heller 1,6 milliarder muslimer. Men jeg tror det er viktige budskap som i disse dager kommer fra ulike religiøse ledere, at kun felles – og forsterket - innsats for kloden kan bevege verden i grønn og rettferdig retning.

Paris-avtalen vil bare være begynnelsen. Breie grasrotallianser og felles tro på framtida er avgjørende.