MANGFOLD: På overordnet nivå hyller vårt samfunn pluralismen og mangfoldet, men når det kommer til konkrete saker opplever mange at rommet for å være, tenke og tro annerledes er ganske trangt, skriver Torleif Belck-Olsen.  Foto: Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB scanpix

Norge trenger kristne friskoler

onsdag 9. januar 2019

Samfunn

Norge trenger alternative stemmer som en vaksine mot det totalitære og ensrettede.

Kristne skoler formidler gode og byggende verdier i tråd med foreldrenes ønsker.

Det er ulike syn på verdien av å drive kristne friskoler i Norge. Skillet går gjerne mellom dem som mener det er viktig å opprette kristne grunnskoler og dem som heller vil gå inn i de kommunale skolene. Kristne foreldre har ment at det er viktig for barna å delta i undervisningen der de bor, for kanskje seinere å gå på en kristen skole, gjerne en videregående internatskole eller en folkehøgskole.

Mange foreldre kjenner rett og slett ikke til hva som formidles i dagens skole, og håper at det ligner på det de selv erfarte. Andre opplever at innholdet i det offentlige skoletilbudet etter hvert har blitt sekularisert og gudløst. Derfor ønsker mange, ikke bare kristne foreldre, et alternativ som bygger på en verdensanskuelse der Gud hører med.

Internasjonale konvensjoner gir foreldrene rett til å velge utdanning for barna sine ut fra filosofisk og religiøs overbevisning. Dette er blant annet forankret i FNs menneskerettighetserklæring, Europakonvensjonen og Barnekonvensjonen. Omtrent to prosent av norske elever går i dag på kristne grunnskoler. De fleste steder i landet har ikke foreldrene mulighet til å velge et kristent alternativ. Tilbudet finnes ikke.

På overordnet nivå hyller vårt samfunn pluralismen og mangfoldet, men når det kommer til konkrete saker opplever mange at rommet for å være, tenke og tro annerledes er ganske trangt. For den danske salmedikteren Grundtvig var åndsfrihet en kjerneverdi, og grunnlaget for hans folkehøgskoletenkning. Vi trenger alternative stemmer i et samfunn som en vaksine mot det totalitære og ensrettede. Det har Europas historie vist oss.

Kristendommen gir ­mennesket en uendelig verdi og motiverer til å hjelpe andre. Tidsånden inviterer i stedet til å være sterk og sørge for seg selv. Unge mennesker trenger å ­speile seg i budskapet om ansvar­et for vår neste og lære om den ­ubetingede kjærlighet til sine medmennesker.

Kristne skoler bygger på verdier som hele samfunnet har som basis. Omsorg for de svake og lidende kom til landet vårt med kristendommen. Den kommunale skolen formidler også verdier. Det finnes ikke verdinøytral formidling. Derfor trenger vi tydelige kristne skoler som ikke bare underviser om, men i kristendom.

Kristne skoler har vært grunnlaget for demokratisering og folkelig oppvåkning. Kristne organisasjoner har betydd mye for byggende aktiviteter i lokalsamfunnet. Det store frivillige engasjementet som kristne organisasjoner bidrar med er umistelig i sivilsamfunnet.

Religion og religiøse mennesker blir mer og mer sett på som avvikende og irrasjonelle. På denne måten sekulariseres samfunnet i retning av intoleranse. Den som er kjent med og trygg på sin egen kulturelle bakgrunn og sitt eget verdisett kan møte andres tradisjon med senkede skuldre og åpenhet.

Kristne skoler har vist seg å integrere innvandrerelever på en trygg måte. Nye landsmenn med religiøs familiebakgrunn har mer respekt for mennesker som tror. De er skeptiske til de som fornekter alt utenom det som er direkte tilgjengelig for sansene og som hyller relativismen.

Kristne skoler kan også være et alternativ for elever som har dårlige erfaringer fra tidligere skolegang. Noen foreldre opplever at barna ikke finner seg til rette i den kommunale skolen. De leter etter noe som fungerer bedre. Kristne friskoler er generelt mindre, har mindre grupper og engasjerte lærere. Det kan noen ganger bli det disse elevene trenger.