Den politiske gambleren

KrF er det partiet i Norge som er mest mot gambling. Samtidig har de Norges største politiske gambler som leder.

Som ventet er et regjeringssamarbeid medHøyre ogVenstre det foretrukne alternativet forKrF. Det er en slik regjering KrF vil gå til valg på, sa Hareide på lørdagens landsstyremøte. Problemet er bare at partiet ber velgerne om støtte til et regjeringsalternativ som ikke finnes. Og det er dessuten ganske begrensede sjanser for at det vil oppstå etter valget.

ForErna Solberg er saken nemlig klar. Hun leder en Høyre-Frp-regjering og vil gå til valg på at den skal få fornyet tillit. En statsminister kan ikke spre usikkerhet om den regjeringen hun selv leder. Det ligger i sakens natur.

Det alternativetHareide nå satser sin politiske kapital på, kan bare bli en realitet dersom to faktorer slår til samtidig. KrF og Venstre må til sammen bli større ennFrP. Og det må fortsatt være et borgerlig flertall påStortinget.

Sannsynlighetsberegning er viktig for gamblere, også de politiske. Foreløpig har ingen meningsmålinger vist et slikt resultat. Men det er likevel mulig at de to sentrumspartiene kan bli større ennSiv Jensens parti. Hvis Frp opplever en kollaps ned mot 10-tallet og Venstre og KrF får valgresultater som er vesentlig bedre enn dagens meningsmålinger, kan en slik situasjon oppstå. Men med et så dårlig valgresultat for Frp spøker det samtidig for et borgerlig flertall. Da blir det uansett ingen sentrum-høyre-regjering.

Med så lave gevinstsjanser på hovedveddemålet, er det minst like interessant å se på resten av teksten i helgens landsstyrevedtak. To ting er nytt sammenlignet med den regjeringsstrategien KrF valgte forrige gang. Partiet avviser nå helt at det er aktuelt å regjere sammen med FrP. Og de garanterer ikke lenger at et ikke-sosialistisk flertall gir en ikke-sosialistisk regjering.

Litt mer folkelig sagt betyr det at KrF smeller med døren overfor Frp, men holder den så vidt på gløtt mot Arbeiderpartiet. Et regjeringssamarbeid medAp avvises ikke på samme måte som når det gjelder FrP.

Og det er her Hareide virkelig avslører seg som en storspiller. Ved fortsatt å holde en liten mulighet åpen for et samarbeid til venstre i politikken, håper han å bevare den politiske oppmerksomheten rundt KrF. Han ønsker å beholde sjansen til å bli kingmaker, den som til slutt avgjør hvem som skal få oppdraget med å danne ny regjering. Denne strategien vil åpenbart gjøre ham fortsatt interessant for de andre partiene og for pressen. Den politiske kurtiseringen av Hareide fraJonas og Erna vil fortsette. Med mediene på slep.

Men det store spørsmålet er: Hva vil velgerne si? Hvordan vil de reagere på å fortsatt måtte leve med viktige ubesvarte spørsmål. For Knut Arild Hareides tale etterlot faktisk like mange spørsmål som svar.

Hva gjør Hareide dersom han til slutt må velge mellom Jonas og Jensen? Eller mer spesifikt: Hvis han må velge mellom å la Frp fortsette i regjering sammen med Høyre eller gi regjeringsmakten til Arbeiderpartiet? Det kan bli det valget Hareide må ta dersom partiet hans havner på vippen neste år. Kan en stemme på Knut Arild til slutt vise seg å bli en stemme på Jonas som statsminister. I motsetning til forrige gang gir KrF ikke velgerne noe klart svar på dette spørsmålet.

Og hva gjør Hareide dersom det blir et rødgrønt flertall og Jonas Gahr Støre likevel inviterer KrF inn i hans regjering, slik Ap-lederen faktisk har signalisert at han kan tenke seg? Kan KrF ende opp i en Arbeiderparti-ledet regjering for første gang i partiets historie? Mest sannsynlig ikke. Men Hareide utelukker det ikke helt.

Det er risikabelt å ikke gi velgerne klare svar på dette. For valget neste år blir et regjeringsvalg. Det blir Jonas mot Erna. Det blir sosialdemokrater mot borgerlige. Det blir rødt mot blåblått. Det blir Ap mot Høyre og Frp. Men KrF-velgerne kan sitte igjen med en følelse av at de ikke helt vet hva de får hvis de stemmer på partiet sitt.

Tidligere Venstre-lederLars Sponheim er en samfylking av Hareide. KrF-lederen kunne spurt ham om de erfaringene han har med å gå til valg uten å ha tatt et klart standpunkt i regjeringsspørsmålet. Han endte opp som fylkesmann i stedet for statsråd.

Hareide spiller høyt. Den mulige gevinsten er stor. Men som alle gamblere vet, man kan også miste alt.