Visst var det terror
Denne unnfallenheten i møte med muslimsk arabisk vold, aggresjon og terror er helt uakseptabel.
Fredag 14. juli ble to israelske politimenn skutt av arabiske terrorister fra Tempelplassen i Jerusalem. Det er det muslimske rådet Waqf som administrer Tempelplassen, og denne fredagen hadde terroristene smuglet med seg våpen inn på området.
For å forhindre en gjentagelse satte Israel opp metalldetektorer for de besøkende søndag 16. juli. Dette protesterte lokale arabiske ledere imot og oppfordret til opptøyer. 25. juli besluttet Israel å fjerne metalldetektorene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er verd å merke seg at alle som besøker Vestmuren, kalt Klagemuren, må gå igjennom metalldetektorer uansett religiøs eller etnisk tilhørighet. Likeledes må alle ikke-muslimer passere slike detektorer før de kommer inn på Tempelplassen.
Likevel protesterer muslimske ledere heftig på at en slik praksis også skal gjelde dem når de besøker Tempelplassen. Hvorfor var det ingen politikere eller statsledere som brakte dette til torgs da dette preget overskriftene i nyhetsbildet de følgende dagene?
Ettersom dagene gikk, oppfordret de arabiske muslimske lederne til vold og opptøyer.Fatah utropte saktens en «Raseriets dag», og det samme gjordeHamas.
Og raseri ble det, stein og brannbomber ble brukt mot israelske politimenn og soldater. I Jordan angripes en av de israelske vaktene ved ambassaden i Amman og blir stukket i ryggen med en skrutrekker.
Fredag kveld 21. juli var sabbatsmåltidet gjort klart hjemme hos familien Salomon i det jødiske samfunnet i Halamish. Man skulle feire sabbat, og at denne morgenen ble et nytt barnebarn født inn i slekten.
Det som skulle bli en feiring med gode venner ble vendt til sjokk og forferdelse da en palestina-araber tok seg inn og drepte tre av familiens medlemmer.
Hvor er Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK, TV2, NRK og NTB med en kritisk analyse av hvordan muslimske og palestina-arabiske ledere oppfordrer til vold og aggresjon i denne situasjonen?
Denne unnfallenheten i møte med muslimsk arabisk vold, aggresjon og terror er helt uakseptabel. Dette har vi sett så altfor lenge i norske medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I kjølvannet av terroren og opptøyene gjorde ICEJs norske avdeling en gjennomgang av norske mediers dekning av hendelsene. Denne gjennomgangen, som ble presentert i Dagen og andre medier, viste at ikke én norsk avis (med unntak av Dagen og Norge Idag), ikke én reportasje fra NTB og heller ikke NRK var i stand til å omtale de nevnte hendelsene som terror.
Ikke nok med det,i avisen Dagen 8. august forsvarer NTB-redaktør Ole Kristian Bjellaanes seg med følgende:
«Enkeltstående handlinger, selv om de er alvorlige nok ut fra skjønnsmessige vurderinger, kan likevel falle utenfor begrepet. Hvis en mann hadde stukket ned tre personer på åpen gate i Oslo, ville vi heller ikke automatisk ha beskrevet handlingen som terror»
Med all respekt å melde, det er helt meningsløst når NTB-redaktøren Bjellaanes sammenligner terroren i Israel 21. juli med en eventuell drapssak i Oslos gater. Angrepet var helt klart pr definisjon en terrorhandling.
Videre skriver Dagen i intervjuet: «Bjellaanes har en følelse av at ICEJs rapport er et forsøk på å gjøre politikk av NTBs dekning.»
I vår rapport avdekket vi at norske medier unngikk å bruke ordet terror i sin dekning av terroren i Israel, intet mer, intet mindre. Tvert imot er det NTB som lar det gå politikk i sin dekning av det som skjer i Israel.
Jeg har ved en rekke anledninger pekt på at OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa med 57 medlemsland i 2012 kom med en egen «Norgesrapport».
I rapporten reagerte man blant annet på sterke antiisraelske holdninger i det norske samfunnet, man ba endog den norske utenriksministeren om å ta grep for å forhindre demonisering av Israel i Midtøsten-debatten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rapporten ble gjort kjent i noen norske medier, men den ble aldri et tema for diskurs i det offentlige rom. Jeg så ikke på noe tidspunkt at norske redaktører eller aktualitetsprogram hverken i radio eller på TV løftet frem denne problemstillingen som det internasjonale samfunnet reagerte på her i Norge.
Tvert imot lot pressen denne saken ligge død. Det er kanskje ikke så underlig da det er nettopp de som setter premissene for samfunnsdebatten og således sitter med et særskilt ansvar
I Dagens sak 8. august avslutter NTB redaktøren med følgende: «Vi er norske mediers nyhetsbyrå. I det ligger det et stort ansvar. Vi er ekstremt opptatt av å gi en balansert, nøytral og objektiv fremstilling av Midtøsten-konflikten basert på fakta.»
Redaktøren har helt rett i at NTB bærer et stort ansvar, dessverre kan vi ikke si at NTB oppleves som balansert og nøytralt når det kommer til dekningen av Israel.
