Hva vil Israel stå overfor i 2017?

Israel blir i økende grad møtt med sanksjonsinitiativ og fordømmelser internasjonalt. Da er det viktig at vi som er Israels venner støtter opp om landet også i 2017.

Når vi nå står foran et nytt år, kan det være nyttig å ta et blikk rundt seg for å se om det er noe som kan gi en pekepinn på hva 2017 vil bringe. Jeg vil se på tre forhold som kan si noe om hva Israel har i vente fremover. Alle tre vil kreve mye av det israelske lederskapet og av landets venner i utlandet.

For det første: Kampen mot minoritetene iMidtøsten. Mange land i Midtøsten er kjent for å huse mange ulike minoriteter og religioner. Dette er i endring. Regionen blir mer intolerant og hatsk mot dem som er anner­ledes. Grupper som yezidier og kristne drives vekk, tas som slaver eller drepes. De eldgamle kristne samfunnene iSyria,Irak ogEgypt kan snart være historie. Det er rart å tenke på i dag at byer som Bagdad iIrak ogAleppo i Syria tidligere var blomstrende multikulturelle og multireligiøse samfunn. De største irakiske artistene på 1940-tallet var for eksempel et jødisk brødrepar, som senere flyktet til Israel. Israel er den eneste gjenværende virkelig multikulturelle staten i regionen – tør jeg påstå. Selv om 80 prosent av israelerne er jøder, er det stor variasjon i religiøsitet, kultur og etnisk opphav. Omtrent 20 prosent er arabere – blant annet det eneste kristne samfunnet i Midtøsten som vokser. Vi kan forvente at de intolerante kreftene som herjer i regionen i økende grad vil konsentrere seg om annerledeslandetIsrael.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Et rom med jødisk utsikt

For det andre: USAs tilbaketrekking fra Midtøsten. Etter inntoget i Irak og det mislykkede forsøket på å bygge opp et nytt og bedre Irak, har USA stilt seg heller nølende til å gripe inn i andre land i regionen. I Syria står USA på sidelinjen. Stormakter som Russland, Tyrkia og Iran spiller langt mer aktive roller. Israel har lent seg tungt på USA for å sikre seg i det stormfulle nabolaget. Nå må landet belage seg på å bygge andre allianser. Selv om det er mindre fristende å pleie forhold til land som er udemokratiske, illiberale og har et tradisjonelt mindre vennlig forhold til Israel, er det strategisk viktig for Israel å tenke nytt i alliansepolitikken.

For det tredje: Økende internasjonalt press. Avstemningen iFNs sikkerhetsråd 23. desember i år er et tegn på dette. Resolusjon 2334 fordømte de israelske bosettingene, inkludert israelsk boligbygging i Øst-Jerusalem. Selv om vedtaket, der rådets medlemmer stemte for og USA avsto, ikke har noen juridisk betydning, vil det likevel få konsekvenser. Israelerne peker på to forhold. Det første at resolusjonen legger føringer for fremtidige forhandlinger med palestinerne, og snevrer inn handlingsrommet for å få til en løsning som Israel kan leve med. Dette gjør at frontene kan bli steilere. For det andre mener israelerne at det baner veien for sanksjoner mot landet og i verste fall påtale fra den internasjonale straffedomstolen.

Det er ulike meninger om de israelske bosettingene innad i Israel, blant Israels VennerStortinget, og blant Israels venner utenfor Stortinget. Men det vi nok er enige om, er at det internasjonale presset mot Israel, blant annet fra FN-hold, er mildt sagt mistenkelig. Den Israel-kritiske FN-resolusjonen ble blant annet fremmet avVenezuela, landet som er så dysfunksjonelt at folk sulter ihjel, ogMalaysia, der du risikerer fengsel hvis du kritiserer regjeringen. I denne FN-sesjonen har hele 20 FN-­resolusjoner som fordømmer Israel blitt vedtatt. De andre fire resolusjonene som ble vedtatt fordømte henholdsvis Iran,Russland, Syria ogNord-Korea. Man trenger ikke å være en Israelvenn for å se at noe er riv ruskende galt.

LES:Måneden for både jul og Hanukka

Det blir trangere i Midtøsten for dem som er annerledes enn flertallet. USA står på sidelinjen, og andre betydelig mindre demokratiske og liberale land tar USAs rolle. Israel blir i økende grad møtt med sanksjonsinitiativ og fordømmelser internasjonalt. Da er det viktig at vi som er Israels venner støtter opp om landet også i 2017.