Helgefred

La oss gjøre søndagen til en fest for store og små – så kan vi «boble over» med begeistringen for hva dette gir oss.

Det er en underlig opplevelse å være i de jødiske områdene i Israel når sabbaten starter. Gatene er tomme for biler – ja, jeg har sett ungene finne fram fotballen og spille i gata. Kom du ikke med siste buss eller tog – ja, så går den neste om et døgn; når sabbaten er over. Butikkene og restaurantene holder stengt.

Leilighetene er ryddet og vasket, maten er forberedt, bordet er dekket til fest og familien har tatt på seg pene klær, for de venter en kjær gjest: Sabbaten. Linjen trekkes til skapelsen: Gud hvilte på den 7. dag. Slik skal vi også hvile hver 7. dag. Han som skapte oss har gitt oss en livsrytme.

Moren leser eller synger en bønn mens hun tenner de to sabbatslysene, og før måltidet sier faren en bønn over vinen, sabbaten og de to brødene. Tradisjonen er to fletteloff, for å minnes at da israelsfolket gikk gjennom ørkenen fikk de dobbel porsjon manna før sabbaten. På den måten fikk de mulighet til å hvile på sabbaten, også under ørkenvandringa.

Gjennom århundrene har mange jøder hatt det vanskelig, og mange både i Vest- og Øst-Europa har vært svært fattige. Har man likevel en sjelden gang fått tak i noe kjøtt, da har man spart det til sabbaten.

Sabbaten starter ved solnedgang fredag kveld og slutter når en kan se tre stjerner på himmelen lørdag kveld – det er faktisk 25 timer; for Gud er raus, sies det.

Ved sabbatens utgang gjør manhavdalah: man sier en bønn, tenner et flettet lys, lukter på godt krydder og drikker litt vin for å ta med seg litt av varmen og sabbatens gode lukter inn i den kommende uke med alle sine utfordringer.

Er du sliten når helga kommer? Blant nordmenn er det mer og mer vanlig å fylle søndagen med arbeid. Noen tror at det er for Guds skyld vi skal feire søndagen – det er en misforståelse. Det er for vår skyld. Det er Guds gave til oss. Jesus sier at han er herre over sabbaten og at mennesket ikke ble til for sabbaten, men sabbaten ble til for menneskenes skyld.

Han skapte oss med en kropp. Kroppen er et fantastisk instrument med utrolig mange funksjoner; men for å fungere optimalt trenger den regelmessig hvile. Så har Gud innordnet det slik at hvert døgn har en natt og hver uke har en hviledag.

Vi kjenner det på kroppen at det gjør godt. Vi kjenner det til og med i ekteskapet og i vennskapsrelasjoner; at vi er enklere å ha med å gjøre når vi er uthvilte og opplagte.

Like viktig som å få hvile, er det også å få åndelig påfyll – få tid i fellesskapet av de troende og med han som er universets herre. De andre dagene er travle; denne dagen er gitt for å kunne være mottakere.

Så er det noen som har sett det som sitt ansvar å bruke pekefingeren. De hytter med den i alle retninger og anklager folk for at de ikke hviler på søndagen.

Men jeg tenker at det er ikke slik vi presenterer en gave. Tvert imot; vi bruker anledningene vi har til å fortelle om gledene ved å ta gaven i bruk.

Vi kan invitere til helgemåltider – gjerne som picnic i det fri nå som sommeren er rett rundt hjørnet. Ingen vil begynne å feire søndagen fordi en grinete nabo forbyr dem å bråke og arbeide, men en varm nabo som i begeistring forteller om søndagens hemmeligheter vil få folk til å lytte.

God helg!