Et vennskap som holder
Selv om jeg nå forlater Stortinget, vil selvsagt vennskapet med Israel bestå.
Når jeg skriver disse linjene er det som avtroppende stortingsrepresentant.
Et dårlig valgresultat for KrF gjør at vervet som folkevalgt nå går mot slutten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det kan jo derfor være på sin plass å se litt tilbake på 12 år med et Israels-perspektiv også, og det gir jo heldigvis denne spalten rom for.
Interessen for Midtøsten og Israel var på plass før jeg begynte på Stortinget, så det var helt naturlig å bli med i «Israels Venner» på Stortinget. En av venneforeningene på Stortinget med de lengste tradisjonene.
Ja, på et tidspunkt ble det sagt at flertallet av representantene var medlem i foreningen. Det sier noe om Israels sterke oppslutning hos norske parlamentarikere på 70-tallet.
Jeg overtok som leder av Israels Venner i 2009. Målet for arbeidet har alltid vært å være et bindeledd mellom Israel og Norge, blant annet ved å sørge for at israelere som kom til Norge i ulike sammenhenger også fikk møte stortingsrepresentanter og utveksle synspunkter oss imellom. Det har også vært et formål å bekjempe antisemittisme.
Foreningen er ikke politisk i den forstand at den formulerer resolusjoner, uttalelser med mer.
Det overlates til partigruppene og har nok vært en forutsetning for at gruppen kan forbli tverrpolitisk. I min tid som leder ble også representanter fra H og Ap med i foreningen, mens tyngdepunktet de siste årene har vært gruppene til Frp og KrF.
Den økende antisemittismen er ikke av ny dato. En konkret hendelse på en Oslo-skole gjorde at jeg tok fatt i det spørsmålet på en mer grundig måte. Etter hvert kom det relevant materiale som dessverre underbygget den konkrete hendelsen.
Vi fremmet derfor forslag om en handlingsplan mot antisemittisme i Stortinget. Forslaget falt, men er senere gjentatt i flere omganger. For to år siden ble forslaget endelig vedtatt, og jeg mener nok fortsatt det særlig var terroraksjonene mot jødiske mål i Brussel, Paris og København som åpnet manges øyne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I min tid på Stortinget er også Israel blitt del av oljefondets investeringer og da vi fikk samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og KrF var det naturlig for oss å få inn et punkt om en balansert tilnærming til konflikten i Midtøsten i avtalen. Jeg opplever også at forholdet til Israel er bedret siden 2013 og nå er mer konstruktivt enn på lenge.
Det økonomiske samarbeidet mellom de to landene går også i en positiv retning, men det er mer å hente.
Selv om jeg nå forlater Stortinget, vil selvsagt vennskapet med Israel bestå.
I en region som er så urolig og der demokratiske verdier i stor grad er fraværende, må vi også som nasjon holde fast ved vennskapet med regionens eneste demokratiske land.
