Et oppgjør med boikottbevegelsen

Vi trenger et oppgjør med en boikottbevegelse som bidrar til isolasjon og stigmatisering av Israel og jødene.

Selv om boikottbevegelsen ikke har fått tilslutning blant vestlige nasjoner og statsledere, har den bidratt til at flere NGO-er og internasjonale selskap har valgt en langt mer skeptisk holdning til handel med Israel.

Et økende antall europeiske selskap har besluttet å avslutte sin virksomhet i Israel. Det gjelder store selskap som de franske Veolia og Orange, det irske selskapet CRH så vel som det engelske sikkerhetsselskapet G4S.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er grunn til å spørre hva som er bakgrunnen for dette trendskifte.

Beslutningstakerne i ledende europeiske land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania synes å være bevisst på å stå imot de trender i tiden som bidrar til delegitimering av staten Israel. Disse lands ledere tar i dag klar avstand fra boikottbevegelsen.

Likevel er det ingen garanti for at ting ikke vil endre seg i framtida. Svekkelsen av de etablerte partier og framveksten av nye innflytelsesrike partier som mangler den historiske forståelsen for etableringen av staten Israel kan indikere en ny urovekkende trend.

For det andre synes de europeiske statsledernes avvisende holdning til boikottbevegelsen å være nært knyttet til et ønske om en tostatsløsning i Midtøsten.

Dess mindre sannsynlig en slik løsning synes å være, jo mer øker sjansene for at det europeiske lederskapet endrer holdningene til den delegitimering av Israel som boikottbevegelsen representerer.

EUs forordning om merking av produktene fra de palestinske områder kan oppfattes som et første skritt – en ordning også de rødgrønne, med unntak av Sp, gikk inn for i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2018.

Hvilket syn på Israel og fredsprosessen ligger til grunn for boikottbevegelsen?

Boikottbevegelsen gjør Israel til en av verstingene med hensyn til overholdelse av menneskerettighetene. Sammenliknet med mange andre land i verden og nabolandene i særdeleshet, kommer israelerne godt ut på de fleste feltene. Og tar man også hensyn til den konstante sikkerhetstrusselen Israel lever under, kommer Israel meget godt ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

La meg kort skissere noen begrunnelser for denne påstanden:


- Israel har et uavhengig rettsvesen som det eneste land i Midtøsten


- Israel er det eneste landet med et vel utviklet demokratisk styresett og hvor det er nærmest ubegrenset ytringsfrihet
- Israel har klare lover mot tortur


- Israel har større frihet og etnisk likestilling enn noe annet land i området. Rettighetene til kvinner og homofile er mer anerkjent i Israel enn noe sted i den arabiske verden.

Israel er langt fra perfekt, men landet har mekanismer for å styrke menneskerettighetene, funksjoner som ikke eksisterer i andre nasjoner i Midtøsten. Boikottaksjon overfor Israel har totalt mistet et globalt perspektiv.

Så er vi alle smertelig klar over at det er sentrale spørsmål i konflikten mellom Israel og palestinerne som i dag framstår som uløst. Vi ønsker fred for det palestinske folket slik at det kan få mulighet til vekst og utvikling innenfor internasjonalt aksepterte grenser samtidig som menneskerettighetene blir respektert, men også Israel må få oppleve fred og trygge grenser.

Debatten omkring boikott har en sterk slagside fordi den i utgangspunktet kun foreslår tiltak som rammer den ene part, nemlig Israel. For meg vil det være en virkemiddelbruk som i stedet for å fremme fred, bidrar til å demonisere den ene parten. Palestinerne framstår i et lys som nærmest fratas et hvert ansvar for at konflikten fortsatt lever.

En boikott av Israel innebærer en stigmatisering av land og folk som i sterk grad minner om den stempling av jøder og Israel som vi kjenner igjen fra historien.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Boikott bygger opp under det hatet vi ønsker å endre. Hvis vi ønsker å bidra til å skape en ny framtid for palestinerne, er det ikke veien å gå å iverksette tiltak som styrker hat og uforsonlighet til den nasjonen de skal ha som nærmeste nabo.

I stedet burde en fredsfremmende strategi være å bygge relasjoner gjennom å styrke kontakten med begge parter og bygge relasjoner mellom dem.

Mer samarbeid og samkvem bryter ned isolasjon. Vi trenger et oppgjør med en boikottbevegelse som bidrar til isolasjon og stigmatisering av Israel og jødene.