EUROPA: Israelerne steiler når merking av varer nevnes, spesielt når det er europeiske land som går i bresjen, skriver Jørund Rytman. På bildet ser vi palestinernes president Mahmoud Abbas og EUs utenrikssjef Federica Mogherini under et møte i Brussel i oktober.  Foto: Francois Lenoir

EU og Arbeiderpartiet på ville veier

søndag 14. februar 2016

Samfunn

Hvis merking av varer fra bosettinger fører til at flere israelske bedrifter må legge ned, vil resultatet altså bli mer fattigdom og frustrasjon i det palestinske samfunnet.

EU-kommisjonen har nettopp vedtatt at varer som er produsert i israelske bosettinger merkes klart. Selv om EU sier at dette handler om å gi forbrukerne korrekt informasjon, er det grunn til å tro at et ønske om å legge politisk press på Israel ligger i bunnen. Men at fredsprosessen mellom Israel og palestinerne blir styrket av dette, er lite trolig.

Arbeiderpartiet har allerede signalisert at dette er aktuelt å følge EUs retningslinjer. Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, sier i en kronikk i VG i juli i 2014 at EUs merkeordninger må vurderes. Huitfeldt argumenterer ut fra behovet for en tostatsløsning, men konsekvensene av en slik merking kan bli det motsatte av det vi ønsker: Det vil bidra til verre økonomiske forhold for palestinerne, og skape mistillit på den israelske siden.

De nye retningslinjene vil kunne føre til at israelske bedrifter på Vestbredden må stenge dørene. Palestinerne vil bli de mest skadelidende. Ifølge palestinsk statistisk sentralbyrå (PCBS) er det over 20.000 palestinere som arbeider i israelske bosettinger. Disse tjener i gjennomsnitt mer enn dobbelt av det man gjør hos palestinske arbeidsgivere (200 shekel om dagen mot 92 shekel), og jobber i gjennomsnitt seks timer mindre i uka.

LES: La boikottboblen deres briste

Arbeidsledigheten på Vestbredden er allerede høy (18,7 prosent), og palestinere som mister arbeidsplassen sin har derfor få utsikter til ny jobb. Det har også store konsekvenser for tusenvis av familiemedlemmer som er avhengige av denne inntekten. Som et eksempel kan vi ta SodaStream. Produsenten av den populære brusmaskinen valgte å legge ned fabrikken i bosettingen Mishmor Adumim i fjor. Boikottbevegelsen så dette som en stor seier etter en langvarig politisk kampanje mot selskapet. Men den tok ikke hensyn til at de 600 palestinske ansatte vil miste jobben og en lukrativ inntekt.

Til Associated Press sier Ali Jafar, en ansatt fra en landsby på Vestbredden: «Alle de som ønsket at SodaStreams fabrikk skulle stenge tar feil... De bryr seg ikke noe som de ansattes familier.» SodaStream opplyser at hver ansatte hadde i gjennomsnitt ti familiemedlemmer som var avhengige av lønna deres. Dette betyr at mer enn 6000 palestinere går en usikker framtid i møte. Hvis merking av varer fra bosettinger fører til at flere israelske bedrifter må legge ned, vil resultatet altså bli mer fattigdom og frustrasjon i det palestinske samfunnet. Dette er neppe en oppskrift for fred og forsoning.

LES OGSÅ: Metodist-boikott av israelske banker

For at Norge skal være med og bidra i en fredsprosess er vi avhengige av tillit på begge sider av bordet. Vedtaket om merking av varer har allerede bidratt til en isfront mellom Israel og Europa. Israel har stanset all kontakt med EUs organer som er involvert i fredsprosessen.

Den israelske reaksjonen bunner hovedsaklig i to forhold. Følelsen av dobbeltmoral er det første. Blant hundrevis av territoriale konflikter i verden forøvrig, velger EU å fokusere på denne ene konflikten. Midtøsten står i brann, men man velger å straffe Israel. EUs vedtak kommer også midt i en bølge av palestinske knivangrep mot sivile israelere. Timingen virker umusikalsk. For det andre vekkes historiske assosiasjoner.

Israelerne steiler når merking av varer nevnes, spesielt når det er europeiske land som går i bresjen. De tenker på de jødiske bedriftene, produktene og menneskene som ble merket – på europeisk jord – i utestengelsesprosessen som endte i Holocaust. Israelere har er godt historisk minne, og de lever stadig under trussel om utslettelse i et stadig mer turbulent nabolag. EUs vedtak trigger israelsk følelse av sårbarhet.

DEBATT: Mobbing av jøder

Istedet for å innføre bestemmelser som angriper bedrifter som gir palestinere arbeid og som gir israelerne vonde assosiasjoner, burde Norge heller investere i prosjekter som både kan sysselsette flere og bidra til sameksistens. Slik som felles industrielle soner. «Vi jobber her alle sammen – jøder, palestinere, kristne og drusere. Vi føler oss som en stor familie,» sa en av de ansatte på SodaStream. Det er denne type arbeidsplass Norge burde promotere – ikke merking av produkter på politisk grunnlag.