Dobbeltmoral i møte med terror

Man gjør overgriper til offer og offer til overgriper.

Mandag denne uken ble israelske Shlomit Kriegman knivstukket av to terrorister, tirsdag døde hun av skadene. Etter først å ha angrepet Kriegman, forsøkte de to terroristene å komme seg inn i en butikk like ved. Da eieren klarte å holde dem ute fra butikken, løp de to terroristene videre. De knivstakk så en 58 år gammel kvinne. Hun ble moderat skadet i terrorangrepet.

FORRIGE UKES ISRAELKOMMENTAR:Undervurdert verktøy

Begge terroristene ble drept av en israelsk sikkerhetsvakt, det ble funnet tre improviserte bomber på stedet. Legg merke til hvordan norske medier svært ofte vil presentere en sak som dette med følgende innledning:

«To palestinere ble drept…» Man gjør overgriper til offer og offer til overgriper.

Denne hendelsen illustrerer hvaIsrael har vært utsatt for siden i fjor høst. Abbas talte i FN 30. september 2015, talen ble startskudd for en bølge av terror og vold mot Israel. Den påfølgende måneden ble den mest intensive måneden med terroranslag mot landet på mange år med 620 angrep.

Eksemplene er mange på ledere i dette samfunnet som oppfordrer til vold, terror og martyrdød. På palestinsk tv 16. september uttalte Abbas følgende: «Vi ønsker velkommen hver en dråpe blod utgytt i Jerusalem. Dette er rent blod, rent blod, blod på vei til Allah. Med Allahs hjelp, vil enhver martyr komme til himmelen, og enhver såret få sin lønn.»

Hvor er vår utenriksminister i denne saken? Som leder av giverlandsgruppen AHLC for PA kunne Norge lagt et betydelig press mot oppfordringene til vold og terror mot Israel.

Etter terrorangrepet i Paris omtalte Frankrikes presidentFrancois Hollande terroristene som «barbarer» og lovte å føre en krig «uten nåde». Franskmennene, britene, russerne, amerikanerne støttet av arabiske stater bomber nå i Syria og Irak, tusenvis av bombetokt har blitt gjennomført. Det er bortimot en samlet verden som nå angriper terroristene.

Lignende var det da franske myndigheter 11. januar 2013 igangsatte militære angrep mot opprørere og islamister i Mali. Angrepene fikk full støtte av sikkerhetsrådet og hele den vestlige verden. I en uttalelse i tilknytning til angrepene het det «Vi kan ikke ha en terrorist stat ved døren til Europa». Fra hovedstaden i Mali; Bamako til Paris er det 6266 kilometer, fra Gaza til Israel er det ikke engang en kilometer.

Terroristene som i dag angriper en rekke ulike steder er i mange tilfeller identiske, religiøst og ideologisk med terroristene som angriper Israel.

MIDTØSTEN:Arabisk paradigmeskifte?

Hvorfor er det unison enighet om å angripe terrorister i Afrika og Midtøsten for å beskytte Europa, når det samtidig er unison fordømmelse av Israel som forsvarer seg mot terrorister som skyter tusener av raketter inn over landet fra Gaza?

Hvorfor er det ingen som ber statsminister Francois Hollande om ikke å eskalere konflikten når det er nettopp det man ber Israel om når de forsvarer seg? Sivile rammes under de ulike lands bombetokter i Syria, hvorfor hører vi knapt om dette?

Franske bombefly har rammet en medisinsk klinikk, et museum og et fotballstadion da de angrep en IS-base i byen Raqqa. Som i all krigføring rammes sivile, men det hører vi nå sjelden om. Søndag 17. januar kl. 15.00 rapporterte NRK dagsnytt følgende: «Minst 40 sivile, mellom dei fleire born, vart drepne i eit luftangrep mot IS bastionen Raqqa i Syria...

Det er uklart om luftangrepet vart utført av det syriske regime, Russland eller den amerikansk ledde koalisjonen mot IS.. » Det hele ble presentert som en «innskutt bisetning» uten noen ytterligere kommentar. Når Israel forsvarer seg er det derimot gjerne hovedoppslag i nyhetssendingen med daglige oppdateringer samt intervjuer og kommentarer. Forskjellen er svært åpenbar.

LEDER:Når jøder forlater oss

Denne forskjellsbehandling er selvfølgelig uakseptabel. Er det fordi man mener at Gazas innbyggere har en høyere verdi enn innbyggerne i Raqqa? Neppe. Derimot er det grunn til å mistenke mediene for å være motivert av et ønske om å fremstille Israel i et negativt lys.

Det minner om propaganda.