Antisemittisme på norsk?

La oss stå sammen i arbeidet med å bekjempe all form for jødehat og diskriminering av mennesker på grunn av rase.

Etter forslag fra KrF i tre perioder, de to første gangene nedstemt av et stort flertall, ble vedtaket gjort nesten enstemmig våren 2015. Denne gang hadde man tydeligvis sett behovet for en plan som kunne ta tak i noen av de sterkt økende antisemittiske tendensene vi har sett i Norge og Europa ellers.

Selv om de antisemittiske trekkene er mye mer synlig i andre land i Europa, er det ingen tvil om at antisemittismen også er til stede i vårt land – med bare ca. 1.400 jøder. Og vi ser behovet hver dag for en styrket satsing mot den giften antisemittismen representerer.

I sommer valgte Dagbladet, en av Norges største aviser, å trykke karikaturtegninger av Netanyahus kropp formet som et hakekors sittende på en benk med teksten «whites only», mens han langer ut et slag mot en drusisk mann.

Sammenlikning av aktuell israelsk politikk med nazistenes politikk er aktuelt eksempel på antisemittisme i mediene, sier arbeidsdefinisjonen på antisemittisme vedtatt av IHRA, der Norge og 24 EU-land er medlemmer.

Å identifisere lederen i verdens eneste jødiske stat med Hitler-regimet som drepte seks millioner jøder, og ville utrydde alle, er grotesk og avskyelig.

Man kan gjerne kritisere Benjamin Netanyahu for hvordan han leder Israels over seks millioner jøder og nesten to millioner arabere, men når man sammenligner landet med Nazi-Tyskland har man ikke forstått historien eller fullstendig blottet for innsikt i måten Holocaust ble gjennomført på – en systematisk nedslakting av et helt folk, et industrielt folkemord.

Graffs forsøk på å sammenligne Israel med apartheid med skiltet « whites only» er også uakseptabel. Israel, og især landets forhold til den drusiske minoriteten, kan ikke sammenliknes med det apartheidregimet verden best kjenner til, nemlig situasjonen for en del tiår siden i Sør-Afrika.

Et slikt forsøk på kobling med fortidens Sør-Afrika mangler dokumentasjon og langt unna det kunnskapsnivået man forventer fra en avis som Dagbladet.

Og hva er situasjonen for jøder i Norge i 2018?

– Det er ingen grupper av barn som blir så sterkt diskriminert som jøder – og det er i Norge i 2018.

– Ifølge undersøkelsen er «jøde» det mest brukte skjellsordet i skolegården. Selv om det totalt er bare 160 jødiske elever i norsk skole.

– Jøder i vårt land kan stå fram og fortelle om en hverdag som på kort tid har endret seg fra en helt vanlig og fredelig livssituasjon til å måtte slutte å bære Davidsstjerna eller sin kipa i frykt for ubehagelige antijødiske holdninger.

Når drapstrusler og sjikanering får prege hverdagen for jøder i Norge i 2018, kan vi ikke stille oss likegyldig til det som skjer. Det bør være et varsko til alle deltakere i kampen mot antisemittisme når mange nordmenn sammen med store grupper av europeere kan gi uttrykk for forståelse når synagoger blir angrepet eller satt i brann i vår egne verdensdel – «Jødene har bare seg selv å takke.»

Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at en skjev informasjonsstrøm fra forholdene i Midt-Østen helt klart har bidratt til å åpne slusene for at folk tydeligere og stadig oftere gir fritt løp for antijødiske holdninger. Dessverre må vi konstatere at Dagbladet lar seg bruke inn i en slik sammenheng.

Historien om det europeiske industrielle folkemordet må fortelles igjen og igjen. Enkeltskjebnene må minnes. Ikke minst nå, når det nygamle jødehatet demonstrerer sin uhyggelige livskraft. Det gamle spøkelset har funnet nye former, men innholdet er tragisk gjenkjennbart.

Den nye handlingsplanen for antisemittisme som settes ut i live i disse dager vil bidra til ny kunnskap ut i skolen til lærere og elever. Det er etablert et spennende og fruktbart samarbeid med de to jødiske museene i Norge hvor man blant lærer opp unge jøder som gjennomfører undervisningsopplegg på videregående skoler med gode tilbakemeldinger.

La oss stå sammen i arbeidet med å bekjempe all form for jødehat og diskriminering av mennesker på grunn av rase.